-.-

It's amazing how fast I'm replaced. Guess I was just something to cling on to after all. But the weird thing is, I expected it, so it barely stings at all.

Summertime

It's summer. Durp. Men jeg koser meg! Hatt en flott helg, og har en flott helg å se frem til. Ikke er det lenge til jeg reiser til Praha heller :D

On another note, onkelen til mamma er på sykehuset. Han har vært operert to ganger, og jeg vet ikke helt hvordan det går med ham atm. Sist jeg hørte var det sprukket tykktarm og svulst inne i bildet, og han var absolutt ikke stabil :s Suxx...

Tuesday

Noting yet, just coke. Oh, jeg skal til byen med Eline, gleder meg ^^ Wee!

Restless

Jeg er rastløs. Tom for Atarax i tillegg. Owell...ikkenoe jeg får gjort med det. Jeg er ikke trøtt, jeg får ikke gått tur eller kjørt en tur (I think).

I went under 1,5k today, that is good. I morgen vil jeg gå tur. Yey me!

That's it then

Enough is enough, I'm putting my foot down: Get the hell out of my life for now. Jeg orker ikke å være et tomt skall lenger. Jeg skal fylle meg selv med meg, og med andre.

..

Fain, jeg gidder ikke mer. Åpenbart er det alltid min skyld. Det er feil å skrive ting i min personlige blogg, det er feil av meg å ikke være superkvinnen. Det er feil av meg å tenke "ja, hun ville ha tid med kjæresten sin, så jeg lot være å ringe i dag", og det er feil å ikke gjøre det. Det er feil av meg å ha andre venner, og det er feil av meg å gå ut for å føle meg trygg og være sosial i stedenfor å sitte inne med tanker, piller og en papirkniv. Jepp, skikkelig feil. Tenke på seg selv må jeg slutte med visst, mine behov skal ikke bety en shit. Holde seg unna til hun får tenkt gjennom ting må jeg visst også slutte med, for da får jeg klager på at jeg ikke holder kontakt.

Men. Hvem vil sende en melding man bare kommer til å få kjeft for å ha sendt. Hvem vil sende en melding for å finne på noe når personen sier nei 80% av tiden. Hvem orker å sette seg selv så til side, for noe personen kaller "vennskap". Jeg ser ikke på det som vennskap. Jeg får klager når jeg snakker om ting som plager meg, jeg får klager når jeg ikke gjør det. Jeg får klager når jeg prøver, og når jeg ikke prøver. Jeg er aldri god nok. Det får jeg bare innse. Jeg burde bare gå å dø i en grøft. Er det det du vil?

Som jeg har sagt tusen ganger. Jeg leser ikke tanker. Jeg vet ikke ting du ikke forteller meg. Så hvorfor i helvete skal jeg bli lei meg for at jeg ikke klarer det? JEG ER FAEN MEG IKKE SUPERKVINNEN! Slutt å tro jeg er det! Jeg er et fuckings menneske! Jeg gjør feil, jeg er egoistisk, jeg trenger ting jeg og! Du er faen meg ikke noen superkvinne selv! Hadde jeg regnet med at du var det, så hadde du visst at jeg gråter hver natt fordi jeg tror du er sur på meg. Hadde du vært superkvinnen, hadde du visst at jeg har sprukket på selvskading. Hadde du vært superkvinnen, hadde du visst jeg tenker på å dope meg selv ned på piller å slutte å spise! Hadde du vært superkvinnen så hadde du visst hvor mye jeg hater meg selv pga sykdommene mine og hvordan de påvirker alt her i livet mitt! Men du er ikke superkvinnen! Og jeg forventer det ikke av det heller. Så hvorfor i helvete forventer du det av meg? Kan du svare meg på det? HVORFOR!

It makes me sad

Hvorfor er det sånn at folk dømmer deg for å gjøre eksakt det de har gjort mot deg over lenger tid? Det skuffer meg så sinnsykt at hun i det hele tatt ikke klarer å se. Jeg er den som har blitt dumpet til fordel for alle andre over lenger tid. Jeg er den som jobbet ræva av meg for å få til en tur sammen. Og når hun da sier "jeg blir med til Sverige" etter jeg har sagt at "vi var der i går, jeg orker ikke en gang til".. Jeg bestemte meg for å dra ut med venner å grille, koste meg stort, i den viten at hun var i Sverige. Men neida, det var hun visst ikke. Har man hørt om å si i fra? Eller spørre om å få være med på grilling i stedet? Jeg lukter da ikke hva hun ikke forteller meg. Jeg er ikke superkvinnen. I guess she must believe so. And then no answer to my letters, no contact at all. Fine. Jeg kan fint resignere meg til å heller leve uten. Jeg bare dreper en liten bit av meg selv, det går fint. I've done it before, I can do it again. Bare ikke klag på hva som blir igjen.

Onto other matters, som heller ikke er morsomme. Jeg har fått sommer syndromet mitt igjen. Føler meg feit, stygg, verdiløs. Jeg er ikke helt 100 for tiden. Just ignore it. It will go away. I'll kill it too soon.