BLOGGER TEMPLATES AND TWITTER BACKGROUNDS »

torsdag 16. desember 2010

Jeg hater kroppen min. Sånn virkelig. Jeg har aldri sett den se ut som den gjør nå, ekkel, feit og slapp over alt. Tilogmed armene mine har blitt større. Jeg får ikke på meg klærne mine lenger. Jeg har to, bare TO, bukser som jeg får igjen eller over hoftene mine. Jeg klarer ikke se på meg selv i speilet lenger engang, blir så fysisk kvalm at jeg kaster opp.

Jeg klarte ikke ligge ved siden av kjæresten i senga i natt engang, for da holder han rundt den ekle, store kroppen min. Jeg taklet det virkelig ikke. Så jeg ble liggende våken hele natta og klarte ikke komme meg opp og avgårde til psykologtimen min engang. Jeg føler meg så ekkel, jeg vil ikke at verden skal se meg være sånn.

Jeg føler at jeg har ikke spist så mye. Spiste nesten ikke når jeg var på A3, spiste en del på lørdagen som var... men ikke noe særlig siden det. Stort sett bare en liten middag. Så hvorfor har jeg ikke gått ned? At all? Jeg beveger meg konstant, selv når jeg sitter. Jeg gjør situps og jogger stillestående når Kristian ikke er hjemme. Og jeg har ikke gått ned 100g engang.

"Begynn å trene" sier alle. Men det er lettere sagt enn gjort. Jeg liker ikke trene, og når man ikke liker det, hvorfor gidde? Helt alene? Uten noen? Det at jeg da kanskje går ned i vekt er ikke nok motivasjon for meg. Ingenting er det. Motivasjon, som jeg har nevnt tidligere, er ikke i mitt vokabular. Jeg har ingen drivkraft, selv når jeg ser fordelen ved å gjøre noe. Og det er vanskelig. Veldig vanskelig.

Vet rett og slett ikke hva jeg skal gjøre lenger. Ting går bare nedover og nedover. Og jeg vet ikke hvor lenge fasaden holder. All energien jeg sparte opp, alt håpet jeg fikk når jeg var på A3, det er borte igjen...

1 kommentarer:

Eline sa...

Komme hit og trene Wii med meg! <3

Jeg skjønner at det er fælt. Man føler at man mister fullstendig kontroll over kroppen sin. Det er skummelt og ekkelt og skamfullt.

*elskepå*