Hmm

Mye har skjedd siden sist egentlig. Men jeg har ikke helt energi til å skrive det ned.

I morgen skal jeg til legen igjen, så jeg må opp kl 9. Klarer vel det fint tenker jeg. Også må jeg huske på å ta med resepten på Maxalt, har bare 1 pille igjen. Zomig nesesprayen virker ikke like bra som de, så jeg foretrekker dem egentlig. Men men. Får bare hente nye piller. Og plukke opp en pakke til med Cipralex, jeg fikk bare halvparten sist gang.

Egentlig skal jeg sove nå. Men jeg sov så dårlig i natt som var, så jeg sovnet på dagen. Er ikke så veldig trøtt enda. Og har veldig tankekjør. Så jeg kommer vel til å ta en Atarax etterpå og prøve å sove.

Ja. Det var vel det for nå tenker jeg. Har sikkert mer å skrive om i morgen.

Mjuu ^^

I dag blir en bra dag tror jeg. Er hjemme og er nettopp ferdig med å rydde rommet mitt og sånn. Ser pent ut her nå, om enn litt rart lys pga lyset ute. Men lukker jeg for persiennene så blir det sikkert nydelig ^^

Ojoj, avbrudd i bloggingen, skulle sminke Mariann :p Lett sotet med brune toner, ikke noe veldig mørkt eller noenting.

Lurer på hva jeg skal gjøre med meg selv i kveld, håret ser fælt ut uansett hva jeg gjør, så jeg har bare satt det opp i en knute. Sminke er...vel, brynene er helt ok, samme med huden, men jeg har ikke ork til å sitte å dille med øyenskygge og sånn. Jeg ser helt ok ut tror jeg, så jeg orker bare ikke.. er så giddaslaus for tiden. Men men, sånn kan det gå. Remi blir seende bra ut i dag hvertfall ^^

Nei, da får jeg egentlig slutte av her, kommer sikkert mer i morgen.

Fridays

Ja...fredag da. What to do I wonder. Remi har planlagt at vi skal gæime litt, noe jeg er helt med på men. Jeg har lyst til å dra ned til Remi egentlig. I miss him. Anywho, Selin har dratt avgårde til Trondheim (den lille heldiggrisen), mens jeg sitter igjen her i Oslo og aner ikke hva jeg skal finne på. Egentlig er helgen ganske booket bortsett fra i dag, i kveld, og dagen og natten i morgen. Dvs, lørdag kveld skal familien + Remi + kjæresten til Mariann spise middag på Big Horn for å feire Marianns 18årsdag, og litt Remis 23årsdag. Gleder meg, håper jeg finner tilbake matlysten min før det. Søndag er det familieselskap her hjemme >_< Herregud. Jeg kan ikke akkurat unngå det helt heller, familien blir jo overlykkelig hver gang jeg dukker opp, de forventer faktisk at jeg ikke kommer, så jeg kommer på trass, også smiler de og snakker med meg, også hører jeg ikke noe mer fra dem før neste gang :p

Ja, matlyst ja. Den har ikke akkurat kommet tilbake heller. Jeg spiste nesten en bolle tomatsuppe til lunsj i går, men ble kvalm og måtte slutte. Så prøvde jeg meg på litt lasagne til middag, trøkket det i meg, men det var bare så vidt det ikke kom opp igjen. Stappet også i meg et ostesmørbrød før jeg la meg, magen lagde så mye lyd, men sultfølelsen kjente jeg ikke. Får se hvordan det blir i dag. Jeg har bare drukket litt hittil. Og tatt Cipralexen min. Føler meg ikke sulten, men likevel går jeg gjennom skuffer og skap og fryser og alt for å se hva vi har. Det er ikke noe mer enn det vi hadde i går, men... jeg går alltid gjennom skuffer og skap minst en gang i timen. Tvangshandling ftw...

Hrms

Selvfølgelig får jeg den ene bieffekten som egentlig ikke er noe bra for meg. Nedsatt apetitt og kvalme. Flotters. Klarte å presse ned noe suppe i sta, og nå har jeg lagd lasagne til hele familien, så da håper jeg på å presse ned litt av det også. Wey.

Dagen i dag kommer til å bestå i å game litt med Remi <3 Jeg savner ham, selv om jeg så ham bare for en dag eller to siden :p

More meds

Da hopper vi avgårde på Cipralex og Atarax. Woo. Får jo se hvordan dette går.

...

Jeg vil flytte. Ha penger. Ha et liv. Hvorfor går alt bare i dass i det siste? Alt jeg prøver å spare til får jeg ikke spart til likevel, for de få pengene jeg får bruker jeg opp uten å tenke meg om, bare fordi jeg er avhengig av å ta en kaffe eller noe sånt når jeg møter mennesker.

Humøret mitt switchet til dårlig for 5 minutter siden. Alt er bare mas og dill oppi hodet mitt. Jeg skjønner ikke at jeg kan bli så sliten av å gjøre så lite. Når jeg er hjemme føler jeg at det er galt å sitte hjemme, men viljestyrke og energi til å gjøre noe er ikke eksisterende. Og jeg er nervøs og motvillig til å dra steder for tiden, vet ikke hvorfor. Jeg tror jeg er hardt slått av "jeg vil men klarer ikke"-bakterien for tiden. I tillegg er APD'en min (Avoidant Personality Disorder) på høykant. Jeg er så redd for å bli sett ned på, bli sett på negativt, føler meg mindreverdig...det ødelegger alt for tiden. Tilogmed sammen med Remi føler jeg meg som mindre enn hva jeg burde være. Sliter også mye med at jeg føler at jeg ikke hører til noe sted (bortsett fra hos Remi, der føler jeg meg veldig riktig for some reason), og det er ekkelt. Jeg drar på vors, ut med venner, men føler at jeg ikke passer inn. Alle andre har sin plass her i verden, det har ikke jeg. Jeg er ikke skapt for livet her på jorden. Mamma har alltid trodd at jeg har bodd i en fantasiverden skapt av alt jeg leser og ser på, og har vært bekymret for det. Men, jeg vet den verdenen jeg har i hodet ikke er virkelig. Jeg vet det så godt. Og det er nettopp derfor jeg føler meg utilpass. Det ene stedet jeg generelt sett føler meg hjemme i, det eksisterer ikke. Så jeg vandrer rundt omkring i Oslo's gater, og føler at alle ser på meg. Det er noe galt med meg, noe som lyser som et merke i panna. Og det går ikke vekk. Det er ekkelt...

Please help me? Someone?

Sosialliv?

Jeg hadde liksom store planer om å bli flink til å være sosial igjen. Men det virker ikke som om det funker helt according to plan. Jeg blir for sliten for fort =/ Og jeg er like giddaslaus som ellers. Teit. Someone pull me along somewhere >_<

Sånn ellers skal jeg ringe legen i morgen. Bestille time så vi kan diskutere anti depressiva og henvisning til psykiater. I feel so smart... jeg vil ikke være syk. Det er greit, alt jeg gjør gjør jeg for å bli frisk, men noen ganger føler jeg meg sykere av det. TEIT!

Omgzdjeezwhatever?

Jeg er lei av overskrifter, so whatever. Let me tell you about my day and my day to come!

I dag har vært en god dag. Jeg dro til Tuva i går kveld og sov over, så drasset vi med oss Ane og dro på harrytur til Sverige. Det var phunphun, vi ble ikke stoppet i tollen, og jeg har nå et brett cola og 3 bokser med Capri Sonne! Niklas var snill og hentet meg på Fjellhamar og hjalp til å bære opp til mamma og pappa (thank god), før vi dro ned til ham og lagde tacopizza med gjengen <3 Men poff, der ringte Remi og sa "de israelske kollegaene mine invtiterer oss med på middag, være med?", så jeg hoppet av gårde. Og hvor endte vi opp? På Big Horn! Yayes! Jeg har derfor spist så mye i dag at jeg fremdeles er mett og tror jeg skal sprekke. Nå sitter jeg å hører på Voltaire - BRAINS! *flire*

Så var det dagen i morgen da. Jeg skal til Manillusion på formiddagen en gang før jeg drar til psykologen (time halv 4). Så drar jeg rett derfra til photoshoot med Fetish Divas ^^ Gleder meg. Håper på å kunne kjøre ett litt corporate fetish vampire konsept, men jeg får se hva jeg får av klær jeg skal låne hos Lise :D Det er så bestest! Så da håper jeg på grisefine bilder med et konsept tusen andre ikke har fra før! *krysse fingrene* Eneste som suger er at jeg har 2cm ettervekst, og alt for lang pannelugg osv >_< Men men, prøve å ignorere det og style håret så det ikke syns så godt.

Nå skal jeg egentlig bare se en episode med ett eller annet og legge meg, sånn før jeg begynner å skrive negative ting også.

Natters!

-.-

Noen ganger får jeg bare lyst til å slå ett eller annet. Men det funker ikke helt, så jeg klippet neglene mine og satt meg ned her med bloggen min i stedet. Har av en eller annen grunn tenkt på hva jeg skal skrive i over en time. Men fant ut at noen ting må bare UT av hodet mitt før det eksploderer.

Nr1: MENNESKER KAN IKKE STÅ ANSVARLIG FOR ANDRES LIV ENN SITT EGET
Selvfølgelig, det finnes unntak. Men jeg snakker om i vennskap. Det er ingen hemmelighet at jeg sliter selv for tiden. Men det er greit det, jeg overlever. Det jeg ikke takler for tiden er overload med en viss person. You guessed correctly, Roy. Han har sendt meg tonnevis av meldinger, poster på Nettby, og pepret meg i timesvis på msn. Ja, han er en kompis, jeg bryr meg om ham. Men det er grenser. Han sitter å syter over at han skal ta livet sitt i timesvis. For det første har jeg ikke noen tro på at han faktisk kommer til å gjennomføre, jeg tror han roper om oppmerksomhet, samtidig som han vil manipulere meg til å få Selin til å snakke med ham. Noe hun ikke vil så langt jeg har fått beskjed om. Han vrir og vender på alt velmenende råd jeg kommer med, nekter å oppsøke profesjonell hjelp, og nekter å høre når jeg sier at jeg ikke kan få Selin til å snakke med ham. Jeg blir så fantastisk oppgitt. Ja, jeg vet han har hatt et vanskelig liv, han er ikke den eneste. Jeg skjønner at Selin var en positiv ting for ham, men han kan ikke leve for og være avhengig av et annet menneske. I tillegg blir han aggressiv når jeg påpeker det. Jeg spurte Selin om hun visste om noen i familien hans man kunne varsle om dette, og hun sendte en post til faren hans på Facebook, så da får vi se hva som skjer videre. In my opinion, så vil han ha oppmerksomhet, og han vil at jeg og Selin skal få dårlig samvittighet for at Selin ikke vil snakke med ham. How pathetic isn't that. Pluss, du legger ikke en sånn byrde på et annet menneske, det er ondskapsfullt. Beyond ondskapsfullt. KAN IKKE FOLK SKJØNNE AT DE SKAL LEVE LIVET SITT FOR SEG SELV, INGEN ANDRE?

Nr2: HVORFOR SKAL DET SKJE SÅ MYE PÅ EN GANG NÅ?
Ikke tro jeg ikke er takknemlig. Jeg er det. Jeg blir bare litt stressa. ...wait, that's a lie, jeg blir sykt stressa. Jeg må prøve å dra til legen i morgen, jeg må prøve å komme meg på yoga, men mamma har fremdeles ikke giddet å si "ja, du får lov å begynne, hvordan får man meldt seg på og betalt?". Jeg har husarbeid å gjøre i morgen også. På onsdag skal jeg til Sverige, det blir funfun, jeg gleder meg masse. På torsdag er det psykolog, og Fetish Divas shoot, som jeg forsåvidt ikke aner hva slags kosept jeg skal ha på engang. Greit, de fikser hår og sminke men...alt annet? No idea. Fredag er det konsert, lørdag er det NM i cheerleading (vi skal se på kusina til Remi) og fest om kvelden. Jeg har rett og slett flaks om jeg ikke faller om død på søndag. Det er lenge siden jeg har hatt så mye på timeplanen. Det er uvant. Jeg får helt angst for at jeg skal få migrene, eller for at jeg ikke skal klare å holde humøret oppe. Jeg orker ikkre være en byrde for andre, hindre andre i å ha det gøy. Det er slitsomt i og for seg selv å være sånn når jeg er alene, for ikke å snakke om rundt folk.


..når jeg begynte dette innlegget hadde jeg tenkt å skrive mer. Men det forsvant plutselig fra hodet mitt. Kanskje like så greit. Det kommer sikkert en update hvis jeg kommer på det anyways.

I'm gonna watch some more Darker than Black now.. og se om jeg klarer å sove i natt. Doesn't seem likely, at least not until early in the morning...

Hrm...

Enda en slitsom time hos psykologen. Som konkluderte med at jeg har mild OCD, tegn til Avoidant Personality Disorder, tegn til Dependant Personality Disorder, PostTraumaticStressDisorder, og at jeg må begynne på anti-depressiva for dystymien min... Litt av en time å svelge. Mamma er på jobb, så har ikke fått snakket med henne om det ordentlig. Pappa syns anti-depresiva bare er noe møkk og vil ikke at jeg skal begynne på det. Jeg aner ikke hva mamma syns. Men jeg syns at om det kan hjelpe, så kan jeg i det minste prøve, så kan jeg bare slutte hvis jeg finner ut at det ikke er noe for meg. I'm just a tad scared, that's all...

Jeg har lyst på Remi, Ozzy, varm mat, en kopp te, og en seng akkurat nå. Får ringe han senere og se hva som skjer i dag..

Mrrh

Psykologen igjen i morgen. Flere ark og spørsmål. Men men, jeg prøver å ikke tenke for mye på det.

I går ble ikke helt som jeg ville, og jeg klarer ikke helt slutte å tenke på det. Medisinen sluttet å fungere uten å ha fjernet all hodepinen, og etterhvert ble den værre, så jeg tror jeg fikk tilbakefall. Får prøve en pille neste gang. Men jeg ble helt susete i hodet av den teite sprayen også. Så når Remi kom å hentet meg var jeg trøtt, susete og smådopa. Jeg som hadde tenkt til å sniffe godt og gi ham en litt mer privat gave :( Men neida, dopa ned, trøtt som faen, støl i halve kroppen, og mensen. Flotte greier...jeg blødde hele sist uke liksom, jeg trodde det var nok jeg nå. I tillegg ble jeg deppa fordi jeg følte at jeg hadde ødelagt hele bursdagen hans. Nydelig... Men, Remi er Remi, han ba meg holde kjeft, sa han elsket meg, kysset meg på pannen, og la seg inntil meg for å sove. Søting <3

I dag har jeg og Selin lagd mat til gutta, men kyllingen ble kald fordi de var treige >_< lol. Nå sitter jeg hjemme og nerder med en lvl 21 huntard. Phun.

Auauau nok en gang

Jeg er så STØL! Herregud...klarer så vidt å gå :p Rompa er vond, og skuldrene er helvetessoner. Blir sikkert værre i morgen før det blir bedre. Men men, det er godt i lengden tenker jeg.

Jeg hadde et migreneanfall for litt siden. Så da prøvde jeg den sprayen. Den har begynt å virke ganske ok, sitter fremdeles å venter på at den skal funke litt mer men. Uff, når det kommer med snørr og sånn (ekkelt, jeg vet) ned i svelget og bakerst på tungen, så smaker det utrolig ekkelt. Skikkelig kjemikaliesmak >_< eeeew. Som om jeg har tygget en pinex! Men men, så lenge det virker så, piller kan gi meg magesår, så spray er bedre selv om jeg liker piller best :p Vet jeg burde legge ned laptopen men... orker ikke å bare stirre i veggen, for da kommer tankene. Jeg vil ikke ha tankene.

Sånn på en litt mer happy note: Remi ble 23 i dag :D Yaaay! Håper på at han kommer på msn eller noe senere, eller at han kanskje henter meg ^^

Ja, da var det litt mindre happy.. han fikk en inbox message fra eksen sin. Men han var så flink, han kopierte den og sendte den til meg, og samme med svaret sitt. Det var jo bare en bursdagsmelding. Og det er bare jeg som reagerer på ting i den, og jeg er ikke til å høre på i den saken så. Anyways, han svarte bare "Takker ^^", og har ikke fått noe tilbake så vidt jeg vet. I iz gonna trust him to be honest if he does. So there!

Yoga ftw

Jeg er sliten. Sove snart, kanskje jeg tilogmed får sove godt i natt. Reason? Hovedsakelig yoga.

Anyways, vi starter med begynnelsen. Jeg kom meg opp i dag tidlig kl 9, og drasset meg til legen. Hun vil ikke bytte minipillene mine, men jeg fikk migrene medisin. Nesespray og piller. Og en liten notis blokk dingseting jeg skal skrive opp når jeg har anfall i. Så da håper jeg at jeg husker det, jeg er ikke så flink til å skrive ned ting annet enn online, og det hender jeg glemmer det da og. Anywho, jeg dro hjem igjen, gikk på butikken, kjøpte lunch og frukt til smoothies i morgen. Jeg har skåret opp en halv honningmelon, men mangoen må ligge et par dager før den er moden. Så da prøver jeg med pærer i stedet, vi har noen skikkelig gode noen hjemme. I tillegg sa mamma at vi kunne kjøpe sånne store sekker med frossen frukt og bær. Bær er ok, men jeg er skeptisk på frukten, jeg liker ikke banan....correction, I despise it. Så hvis det er banan i, så vil jeg ikke ha. Men men, jeg finner ut av det.

Sovnet når jeg kom hjem også *flire* Men jeg kom meg opp, og ble hentet av Remi. Han tok sin første tatovering i dag, og han ble kjempefornøyd :D Kommer sikkert bilde på Facebook etterhvert.

Dro videre fra House of Pain til Majorstua. Prøvetime på Yoga for alle, sammen med Tuva. I have to say, jeg ble kjempefornøyd. Det var hardt, og dette er bare nivå 1 :p Men så har jeg ikke trent siden i høst og er kjempestiv og sånn da. Følelsen jeg får når jeg driver med yoga er ubeskrivelig. Endorfinene fjerner depresjonene og tankene, jeg blir fokusert, det brenner og strekker så godt i kroppen. Den første halvtimen var helt jævlig, jeg var så stiv at det skulle ikke vært lov engang. Men det ble bedre etterhvert. Gleder meg masse til neste gang allerede. Avspenningen fjerner stresset og angsten, det er digg. Ikke det at angsten kom tilbake på banen på veien hjem (hva er det med at det alltid skal sette seg et tonn store, feite negere der jeg sitter, sånn at jeg ikke tør puste engang?), men det får være. Spiste litt når jeg kom hjem. Også munchet jeg i meg den siste italienske sjokoladeisen. Shouldn't have done that but....it's gone now, it can't haunt me anymore.

Nå skal jeg egentlig sove. Men jeg driver å ser på Darker than Black, det er spennende. Men så er det sånn teit grense! Etter å ha sett mellom 50 og 70 minutter, så må man vente i 50 minutter før man får se mer >_< KUUUU! Så dilemmaet er: Vente og se et par episoder til, eller se litt mer på thinspos på YouTube og legge meg? Desicions desicions.

Diagnoser, medisiner, og drittogmøkk

Akkurat nå, så har jeg bare lyst til å gå ut i snøen, legge meg ned, og bli der. The reason? Jeg har av en eller annen grunn helt syk angst for å dra til legen i morgen. Det er så mye jeg må si til henne, og jeg er helt utslitt etter å ha forklart ting til folk denne uka her, så bare tanken på å repetere alt pluss litt til er ganske bad.

Let's do the list thing.
1) Migrene - det har plaget meg mye i det siste, og jeg har ALLTID vondt i hodet, uansett. Gjerne veldig vondt og. Jeg vil ha medisiner, men hun vil ikke sette meg på noe. Jeg aner ikke hvordan jeg skal overtale henne heller.
2) Minipiller - jeg hater dem. Jeg blør alt for ofte, og alt for lenge, det ødelegger sexlivet og sexlysten, for jeg er konstant redd for å begynne å blø during the act. Jeg vil bytte, hun vil ikke la meg bytte pga migrene.
3) NAV - jeg trenger legeerklæringer fra henne.
4) Diagnosene fra psykologen - informere henne om alt det. Nå aner jeg ikke om psykologen vil sette meg på anti depresiva eller ikke enda, men han kan jo ikke skrive det ut, det må vel hun, så jeg er nødt til å snakke med henne om dette.

Det som suger er at selv om jeg hadde gitt henne et ark med dette på, så snakker hun det gjerne vekk. Greit, hun vet kanskje best, men jeg kjenner kroppen min, og jeg er for sliten psykisk til all dritten med migrene og minipiller. Jeg vil ha noe for migrene og hodepine, for normale smertestillende virker ikke godt nok i det hele tatt. De demper ikke alt, og virker bare i en halvtimes tid. Og jeg er dritt lei av ødelagt sexliv og minst 2 uker med blødninger i mnd.

FAEN!

Herregud...

For en EKKEL natt! Når jeg endelig sovnet hadde jeg de sykeste drømmene. Eller, de var kanskje ikke så syke, men jeg drømte veldig realistisk (sånn bortsett fra en som var litt morsom da). Og jeg drømte at jeg våknet og var svimmel. Når jeg våknet nå sånn helt, så var jeg svimmel, og jeg har vondt i hodet, så jeg skal ta noe Voltarol når jeg klarer å spise... men faen så ekkelt. Jeg er ikke sikker på om jeg har våknet tidligere i dag eller ikke, eller om det bare var drømmer. Litt vanskelig å forklare, men hele følelsen jeg sitter med i kroppen er ekkel og skummel. Uff. Vi får se om jeg orker byen i dag eller ikke >_<

Psykologtime

Grunnet helgen som var, så tok vi ikke opp sprøyteskrekken i dag, vi valgte å utsette det. Også snakket vi om NAV og trippelmøte. Og da kom diagnostisering opp, så vi bestemte oss for å kjøre på med det. Egentlig er det bare bra, jeg har noe å bruke mot NAV så jeg kan få hjelp/penger/whatever. Men...jeg er redd. Altså, jeg har levd med disse tingene i mange mange år, men jeg er flink til å skjule det. Av mennesker jeg kjenner, er det bare Remi som har sett noe spesielt av det, og ikke engang han har sett eller vet alt. Jeg holder det gjerne for meg selv når jeg får panikk eller angst eller sånn. Jeg tvinger meg gjennom situasjoner, eller unngår dem totalt. Jeg er en mester i å sette på meg en maske som får alle til å tro at jeg er sterk og flink. Men jeg må ærlig innrømme at 85% av tiden, så er jeg deppa. Alltid. Om ikke deppa, veldig melankolsk, jevn, følelsesløs. Det er mye mamma og pappa ikke vet heller, veldig mye. For jeg sier det jo aldri, jeg bare gjemmer det og later som ingenting. Nå sitter jeg å venter på at mamma skal komme å snakke med meg om timen, og jeg gruer meg. Hjertebank og alt mulig...jaja...

Body body bodyimage

Jeg var så glad her om dagen når jeg gikk på vekta.. Nå er humøret litt nede igjen. Jeg har hatt ukontrollerbare spiseurges i det siste. Herregud....som i dag. Jeg fikk ikke spist noenting nede hos Remi, og hadde kramper i magen av sult når jeg kom hjem. Så jeg lagde pasta, og spiste nok for 2 personer. Så lagde søstra mi milkshake, så jeg drakk et stort glass. Også spiste jeg 8 flatbrød med smør... jeg var så mett at jeg følte meg kvalm, spesielt etter milkshaken. Hadde jeg vært alene hjemme hadde jeg sikkert løpt rett på do for å få det ut igjen. Jeg føler meg litt bedre nå, men det har tatt en stund.

Egentlig skulle jeg ha blitt med Tuva på yoga i dag. Eller, bli med dit, se om jeg kunne få en "prøvetime", og kanskje melde meg på. Har snakket litt med mamma, hun sa ikke helt ja, men jeg får prøve videre. Jeg vil drive med yoga igjen. Kroppen min er så ekkel etter jeg sluttet for et halvt år siden. Jeg er så stiv, og jeg har mye mer vondt i skuldre og nakke. Også er jeg flabby i steden for litt tonet... det suger! Men jeg fikk ikke dratt >-< Surr og dill, men men. Får dra på mandag!

Nå sitter jeg og glor på thinspos på YouTube, moo moo...

...

Jeg har tenkt mye i dag, og innsett en viss ting. I et forhold, enten det er mellom kjærester eller venner, så er man i konstant utvikling. Og hvis den ene personen ikke vokser, men står stille med alt sitt, og den andre utvilker seg videre, så skaper det problemer enten man vil det eller ei. Det er greit hvis man sier til vennen sin eller kjæresten sin "du må forandre seg for at dette skal funke", men tenk da litt på at: DET MÅ NOK DU OG. Det er aldri nok at bare en forandrer seg. Man må begge vokse sammen, inngå kompromisser. Man får det aldri 100% som man vil, perfeksjon er en illusjon. Og innser man ikke det, er man dømt til å feile.