...

Jeg har tenkt mye i dag, og innsett en viss ting. I et forhold, enten det er mellom kjærester eller venner, så er man i konstant utvikling. Og hvis den ene personen ikke vokser, men står stille med alt sitt, og den andre utvilker seg videre, så skaper det problemer enten man vil det eller ei. Det er greit hvis man sier til vennen sin eller kjæresten sin "du må forandre seg for at dette skal funke", men tenk da litt på at: DET MÅ NOK DU OG. Det er aldri nok at bare en forandrer seg. Man må begge vokse sammen, inngå kompromisser. Man får det aldri 100% som man vil, perfeksjon er en illusjon. Og innser man ikke det, er man dømt til å feile.