-.-

Noen ganger får jeg bare lyst til å slå ett eller annet. Men det funker ikke helt, så jeg klippet neglene mine og satt meg ned her med bloggen min i stedet. Har av en eller annen grunn tenkt på hva jeg skal skrive i over en time. Men fant ut at noen ting må bare UT av hodet mitt før det eksploderer.

Nr1: MENNESKER KAN IKKE STÅ ANSVARLIG FOR ANDRES LIV ENN SITT EGET
Selvfølgelig, det finnes unntak. Men jeg snakker om i vennskap. Det er ingen hemmelighet at jeg sliter selv for tiden. Men det er greit det, jeg overlever. Det jeg ikke takler for tiden er overload med en viss person. You guessed correctly, Roy. Han har sendt meg tonnevis av meldinger, poster på Nettby, og pepret meg i timesvis på msn. Ja, han er en kompis, jeg bryr meg om ham. Men det er grenser. Han sitter å syter over at han skal ta livet sitt i timesvis. For det første har jeg ikke noen tro på at han faktisk kommer til å gjennomføre, jeg tror han roper om oppmerksomhet, samtidig som han vil manipulere meg til å få Selin til å snakke med ham. Noe hun ikke vil så langt jeg har fått beskjed om. Han vrir og vender på alt velmenende råd jeg kommer med, nekter å oppsøke profesjonell hjelp, og nekter å høre når jeg sier at jeg ikke kan få Selin til å snakke med ham. Jeg blir så fantastisk oppgitt. Ja, jeg vet han har hatt et vanskelig liv, han er ikke den eneste. Jeg skjønner at Selin var en positiv ting for ham, men han kan ikke leve for og være avhengig av et annet menneske. I tillegg blir han aggressiv når jeg påpeker det. Jeg spurte Selin om hun visste om noen i familien hans man kunne varsle om dette, og hun sendte en post til faren hans på Facebook, så da får vi se hva som skjer videre. In my opinion, så vil han ha oppmerksomhet, og han vil at jeg og Selin skal få dårlig samvittighet for at Selin ikke vil snakke med ham. How pathetic isn't that. Pluss, du legger ikke en sånn byrde på et annet menneske, det er ondskapsfullt. Beyond ondskapsfullt. KAN IKKE FOLK SKJØNNE AT DE SKAL LEVE LIVET SITT FOR SEG SELV, INGEN ANDRE?

Nr2: HVORFOR SKAL DET SKJE SÅ MYE PÅ EN GANG NÅ?
Ikke tro jeg ikke er takknemlig. Jeg er det. Jeg blir bare litt stressa. ...wait, that's a lie, jeg blir sykt stressa. Jeg må prøve å dra til legen i morgen, jeg må prøve å komme meg på yoga, men mamma har fremdeles ikke giddet å si "ja, du får lov å begynne, hvordan får man meldt seg på og betalt?". Jeg har husarbeid å gjøre i morgen også. På onsdag skal jeg til Sverige, det blir funfun, jeg gleder meg masse. På torsdag er det psykolog, og Fetish Divas shoot, som jeg forsåvidt ikke aner hva slags kosept jeg skal ha på engang. Greit, de fikser hår og sminke men...alt annet? No idea. Fredag er det konsert, lørdag er det NM i cheerleading (vi skal se på kusina til Remi) og fest om kvelden. Jeg har rett og slett flaks om jeg ikke faller om død på søndag. Det er lenge siden jeg har hatt så mye på timeplanen. Det er uvant. Jeg får helt angst for at jeg skal få migrene, eller for at jeg ikke skal klare å holde humøret oppe. Jeg orker ikkre være en byrde for andre, hindre andre i å ha det gøy. Det er slitsomt i og for seg selv å være sånn når jeg er alene, for ikke å snakke om rundt folk.


..når jeg begynte dette innlegget hadde jeg tenkt å skrive mer. Men det forsvant plutselig fra hodet mitt. Kanskje like så greit. Det kommer sikkert en update hvis jeg kommer på det anyways.

I'm gonna watch some more Darker than Black now.. og se om jeg klarer å sove i natt. Doesn't seem likely, at least not until early in the morning...