Enda en slitsom time hos psykologen. Som konkluderte med at jeg har mild OCD, tegn til Avoidant Personality Disorder, tegn til Dependant Personality Disorder, PostTraumaticStressDisorder, og at jeg må begynne på anti-depressiva for dystymien min... Litt av en time å svelge. Mamma er på jobb, så har ikke fått snakket med henne om det ordentlig. Pappa syns anti-depresiva bare er noe møkk og vil ikke at jeg skal begynne på det. Jeg aner ikke hva mamma syns. Men jeg syns at om det kan hjelpe, så kan jeg i det minste prøve, så kan jeg bare slutte hvis jeg finner ut at det ikke er noe for meg. I'm just a tad scared, that's all...
Jeg har lyst på Remi, Ozzy, varm mat, en kopp te, og en seng akkurat nå. Får ringe han senere og se hva som skjer i dag..
torsdag 12. mars 2009
Hrm...
Lagt inn av Caralina kl. 17:46
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
1 kommentarer:
Håper det funker for deg da :) Og gjør det ikke det, så er det jo bare å slutte, som du sier :) Jeg ga det en sjanse og ble bare verre. Da var det godt å slippe, men jeg har i det minste prøvd :)
Skjønner at det var en tung time. Er alltid tungt å få diagnosene slengt i trynet. Å få ord på det som gjør deg syk. Men som psykologen min sa i dag, når man har fått rett diagnose vet man også bedre hvordan man skal behandle det, og da har man større sjanse til å bli fortere frisk.
Klemme
Legg inn en kommentar