Da har jeg vært på legevakta. Igjen. Og skal til det ambulante akutt teamet på Nidaros DPS i morgen grunnet bekymring ang selvmordstanker. Det er bare en utredningssamtale. Kommer sikkert ikke til å skje en dritt nå heller.

Jeg fikk ett eller annet å sove på. Ikke sikker på om det var Sobril eller Vival, og aner ikke hvor mange mg det var. Sitter å venter på at jeg skal kjenne noe. No luck so far...

Det er så pointless...sitte der hos legen og bare se i gulvet. Nei, jeg føler ikke for å leve for tiden. Nei, jeg har ikke kuttet dypt. Nei, jeg tror ikke jeg faktisk tør å ta livet av meg. Nei, jeg har ikke prøvd, det er bare med tankene.

Jeg takler ikke hverdagen, og tør ikke prøve å gjøre noe ut av dagene heller. Er så vidt jeg tør å gå på butikken. Jeg vil ikke møte folk, ikke game, ingenting. Jeg bare sitter der, rister på hodet når Kristian spør meg om ting. Vil ikke snakke, hjelper aldri uansett. Og det får meg til å tenke...hva annet skal dps'en tilby meg enn samtaler? Sånn, virkelig? Er det noe i det hele tatt som de kan GJØRE, eller få meg til å gjøre? Jeg orker og klarer ikke gjøre noenting...

Jeg gir snart opp her...