It makes me sad

Hvorfor er det sånn at folk dømmer deg for å gjøre eksakt det de har gjort mot deg over lenger tid? Det skuffer meg så sinnsykt at hun i det hele tatt ikke klarer å se. Jeg er den som har blitt dumpet til fordel for alle andre over lenger tid. Jeg er den som jobbet ræva av meg for å få til en tur sammen. Og når hun da sier "jeg blir med til Sverige" etter jeg har sagt at "vi var der i går, jeg orker ikke en gang til".. Jeg bestemte meg for å dra ut med venner å grille, koste meg stort, i den viten at hun var i Sverige. Men neida, det var hun visst ikke. Har man hørt om å si i fra? Eller spørre om å få være med på grilling i stedet? Jeg lukter da ikke hva hun ikke forteller meg. Jeg er ikke superkvinnen. I guess she must believe so. And then no answer to my letters, no contact at all. Fine. Jeg kan fint resignere meg til å heller leve uten. Jeg bare dreper en liten bit av meg selv, det går fint. I've done it before, I can do it again. Bare ikke klag på hva som blir igjen.

Onto other matters, som heller ikke er morsomme. Jeg har fått sommer syndromet mitt igjen. Føler meg feit, stygg, verdiløs. Jeg er ikke helt 100 for tiden. Just ignore it. It will go away. I'll kill it too soon.