R.I.P onkel Jan Erik

For ca en uke siden, etter han og tante Marit hadde kommet hjem fra å besøke datter og barnebarn, så fikk onkel Jan Erik store smerter i magen. De ble værre og værre, så de dro på sykehuset. Der viste det seg at tykktarmen hans hadde sprukket. Han ble operert to ganger, og lå bevisstløs i respirator mens kroppen prøvde å kvitte seg med infeksjonene som hadde oppstått etter tarmen sprakk. Uheldigvis, så fikk kroppen hans nok i natt. Mamma ringte rett etter jeg sto opp og sa i fra.

Jeg er ikke helt lost for å si det sånn. Det er trist, det er det. Men, det er grandonkelen min, dvs onkelen til mamma. Jeg har ikke sett ham på 4 år, og ikke på ca 4 år før det igjen. Ja, jeg er lei meg, det er trist, og jeg syns veldig synd på hans nærmeste. Men jeg er ikke knust selv. Jeg nekter å ha skyldfølelse for det. We weren't close, but I loved him, and I grieve in my way. That has to be enough. Jeg bare håper jeg kommer hjem fra Praha i tide til begravelsen...