Ting er tungt for tiden. Etter sammenbruddet i helgen tror jeg ikke at jeg har kommet meg helt, mørket er der alltid, rett utenfor synsfeltet mitt. Noen ganger trekker det et slør foran øynene mine, andre ganger jernplater. Jeg slipper ikke unna.

Over to the good thing. Jeg har fått en ganske brukbar psykolog ser det ut som. Så nå er det fast time hver mandag kl 2. Jeg håper det vil ha en effekt ettehvert, selv om jeg sorta har...glemt...hvordan psykologer skal ha effekt. Snakke om ting. Ja. Det er greit. Men det endrer ingenting. Så jeg håper han har planer. Taklingsmetoder han kan lære meg. NOE. For jeg orker ikke mer snart. Det gjør jeg virkelig ikke.