Mjuff. Hjem igjen i morgen. Does not want to. Men på den lyse siden, så skal jeg sende ut sånn ørten mailer til folk med ledige hybler i Trondheim når jeg kommer hjem! Gleder meg bare mer og mer til å flytte ^.^

I mellomtiden blir det nok lite WoW'ing og sosialisering på meg. Jeg har fremdeles masse igjen å gjøre med å flytte ting fra leiligheten i Gamlebyen og hjem til mamma og pappa. Og flytte alt opp til Trondheim når jeg har funnet et sted.

Jeg satser på å finne en hybel til under 4000 i mnd. Om jeg klarer det trenger jeg ikke søke om bostøtte hos NAV helt enda, så da kan jeg ta det etter jeg har meldt flytting og kan gjøre det med NAV her oppe. Utifra hva jeg har hørt er de litt greiere å ha med å gjøre enn NAV Oslo.

Jeg lurer egentlig litt på hvorfor DPS'en på Tøyen ikke har ringt meg enda. Jeg ringte dem og sa at postmannen kommer seg ikke inn hos oss for å levere post, og at jeg ikke bor der lenger, så jeg får ikke posten min, så om de kunne ringt eller sendt en melding eller en mail ang timer/whatever, så hadde det vært flott. Jada, det skulle de gjøre. Jeg har ikke hørt en dritt. Jeg vedder på at jeg kommer til å få ørten regninger når posten endelig kommer frem, fra timer de har satt opp, og så krevd penger for fordi jeg ikke har kommet ettersom jeg ikke har visst om dem. Og det etter jeg har ringt og SAGT i fra at jeg IKKE får post for øyeblikket -.- Jeg må vel ringe igjen i morgen eller torsdag -.- Asshats.

Erh. Det var egentlig ikke dette jeg hadde tenkt å blogge om, men er det det ble til *flire* Nå er det på tide med...anime...og...støff..og..Guitar Heroes Metallica.. Og SÅ blir det filmkveld hos Linn og Alex igjen! Lurer litt på hva vi skal se, og hva de serverer, men det blir sikkert spennende ^.^ Yaay!

Jeg savner vennene mine i Oslo though. Det finnes grunner til at jeg IKKE har lyst til å flytte ut av Oslo også. Men jeg er såppass egoistisk nå at jeg gjør det likevel. For jeg tror virkelig, fra bunnen av min sjel, at det er det beste for meg nå. Det er så mye dritt og møkk i Oslo som kroppen og sinnet mitt reagerer på enten jeg går inn for det eller ikke. Hver gang jeg kommer tilbake legger det seg en dyne av stress, angst og depresjon over meg. Jeg kan ikke ha det sånn lenger, ikke faen om jeg klarer å bli frisk, videreutdanne meg og få meg en jobb når det er sånn. I need my breath of fresh air. And that means getting out of that town. Og når alternativet er såppass fristende og, da går man for det. Sikkert mange som mener det er feil av meg, men faen heller. Jeg har vært syk og stuck i den byen og det miljøet så lenge jeg kan huske. Jeg vil ut. Jeg vil bli bedre. Call me an escapist, I probably am. But then, it works, so FU.