I wish and I wonder

I wish..

At livet mitt blir bedre fremover. At jeg ikke blir sveket av noen på en stund fremover. At jeg finner hybel. At jeg finner et godt hjem til rottene mine. At jeg finner billige flybilletter til Trondheim. At jeg ikke dør av savn før jeg ser Kristian igjen. At jeg vil være mindre deprimert på Karpathos. At angsten vil slippe ordentlig tak i kroppen min.

I wonder..

Vil jeg noen sinne bli frisk? Kan jeg noengang ordentlig brenne for noe igjen? Vil jeg noengang føle kreativitet igjen? Vil jeg noengang ha en dag uten depresjon, angst eller vonde tanker? Klarer jeg noen gang å slå paranoiaen? Blir jeg noen gang fornøyd med meg selv, kropp og sinn?


Tanker som dette kverner rundt oppi hodet mitt konstant for tiden. Ting har roet seg litt den siste uka, men det er fremdeles ikke lett å være meg atm. Det er så mye jeg skulle ønske bare kunne ordne seg, samtidig som jeg er redd og nervøs for forandring. Men jeg trenger forandring.

Jeg blir så inspirert av andre mennesker. Av andre blogger. Men...alt jeg klarer å gjøre er å skrive syteinnlegg selv. Jeg klarer ikke brenne for noe, skape noe, inspirere til noe. Og det er ekkelt. Jeg føler ikke at jeg har noenting å komme med for noen.

I'm glad I have my bright star on that dark, dark sky. <3 Kristian <3