I dag var en av de mer jævlige dagene i livet mitt. Etter å ha pakket 4 bagger med klær og ting og tang, hatt x antall sammenbrudd, hatt det gøy i badekaret med å kutte opp armen, grine meg rød i trynet og skjelve meg til hyperventilasjon, så tok vi en kjøretur og snakket litt. Jeg er mer beroliget etter praten, og jeg håper han holder løftet han gav meg.

Det er veldig klart at jeg fremdeles elsker Remi. det kommer jeg sikkert alltid til å gjøre på en måte. Men vi fungerer ikke sammen, og kommer ikke til å gjøre det. Så jeg må fokusere på å gå videre.

Jeg lot ham vite at det er en jeg er intressert i, oppe i Trondheim. Og at jeg har holdt det low key, og distansert pga ham. Han sier selv at jeg ikke trenger det...så da får jeg ta det for god fisk da.

Men uansett om man er nyforelsket eller ikke...så sitter minner..følelser..jeg kommer til å bruke tid, som sagt.