...jeg har fremdeles ikke funnet ut hva jeg skal ha på meg i kveld. Sovnet i 7-8 tiden i morges, våknet 12, og har døst frem til for litt siden. Nå? Laptop i senga, jeg har ikke skrudd på det fakkings lyset engang. Og jeg sprakk på SI igjen..tror ikke det ble så dypt, det ser ikke noe spess værre ut enn vanlig, men det var litt rart å se blod faktisk bli en kjempestor dråpe som samlet seg med andre og rant nedover...not used to that. Fikk litt panikk, og fikk snakket med Pigrid som hjalp meg gjennom det værste. Kristian hadde egentlig fått meg til å love å ringe ham hvis hodet mitt føkka, men jeg ringer av prinsipp ikke folk som skal tidlig opp og på jobb midt på natta for å si jeg er gal, så.

Jeg skal på polet før kl 6 somehow, kjøpe vodka or something. Så må man fikse seg og finne vors av noe slag. Whoopdeedoo.

Faen og altså! Jeg hadde gledet meg som en tulling til i kveld, og nå har alt bare blitt "fuck it"-modus.

Jeg håper jeg får noen magiske piller av legen på mandag. Jeg orker ikke dette stort lenger. Spiralen hopper nedover mot dyp depresjon, angsten er på topp nesten 24/7, SI har blitt en vane igjen istedenfor en skjelden hendelse, og jeg er generellt så motløs og bitchy at jeg føler jeg gjør alle jeg kjenner kvalme og redde. Flott! FAEN!