When will I learn? I shouldn't tell the truth when I'm trying to help people. I should lie through my teeth, all to make them happy. If not, they just block me and shut me out. How nice. Well, I'll rather go where I'm appreciated. If you can't take the truth coming to help you, you clearly just want to lie there and be unhappy, seeing as it gets you attention and "omg, poor you". Take control of your own life ffs, it's pathetic.
Jeg lurer noen ganger på om hun er grunnen til at jeg har nada lesere av bloggen min. Hrm.
Noen ganger tenker jeg på å slette denne bloggen. Den er useless. De to som leser den får jo infoen firsthand uansett.
I min mening, og i mitt syn, så er blogger til for å få skrevet ned ting, og og kunne få respons på det. Hva er det liksom min mangler? I've come to these alternatives:
1) Livet mitt er ikke intressant nok, jeg er ikke syk nok, jeg har ingenting å by på for andre mennesker som de skulle ville lese om.
2) For some reason they all hate me and don't want to read what I say
3) Bloggen min er for kjedelig i design, og jeg legger ikke inn et tonn av bilder.
4) Jeg kommenterer ikke andre blogger jeg leser (however, problemet er at jeg ikke har access mange steder, eller at jeg er for skjenert fordi jeg ikke føler jeg har noen rett til å kommentere når jeg tror de hater meg)
Så. Mine to lesere. Avstemning! Skal jeg slette dette hullet av en blogg eller ikke?
mandag 2. november 2009
Gawd.
Lagt inn av Caralina kl. 15:43
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Hmmm... Jeg liker å lese bloggen din jeg. Synes ikke livet ditt er kjedelig for fem flate øre :)
Men jeg skjønner at det ikke er så motiverende å blogge når ingen kommenterer. Det er vanskelig å blogge bare for en selv. Da kan man likegerne skrive dagbok istedenfor.
Så jeg vet ikke helt jeg. Det er opp til deg. Har du mistet motisasjonen, og føler at bloggen ikke gir deg noe mer, så er det kanskje ingen vits å fortsette. Selv om jeg liker å lese bloggen din, så er det ditt valg. Du må gjøre det som føles rett. Går jo an å ta en pause også, for å se om du savner bloggen eller ikke. Savner du den ikke, er det kanskje ikke noe poeng å begynne igjen.
*klemme på*
Ikke slette.
Det å lese bloggen din er helt anderledes enn å snakke med deg. Få vite hva du tenker uten at jeg påvirker det.
Virker kanskje ikke som en stor forskjell, men det er det.
Ikke slette, Cara. Jeg liker å lese tankene dine. ^^
Legg inn en kommentar