Yurh

For some reason, I'm blogging more now. Perhaps I need it. Guess so.

Skole i kveld. Skal møte Christian i byen, kjøpe noter, og spise først. I need that boost I think. Suger bare hardt at det regner og jeg ikke har paraply. Men men.

Jeg lurer litt på hva folk syns om meg sånn...følelsesmessig. Eller, det blir feil. Jeg lurer på om folk tror jeg har følelser. Det blir mer riktig. Det er mange jeg har snakket med som syns jeg er...kald, analytisk...at jeg ikke reagerer når jeg snakker om følsomme emner. Tilogmed psykologen. Saken er vel bare det at, jeg liker ikke vise svakhet foran mennesker. Ikke engang her i bloggen (selv om det skjer en skjelden gang). De eneste menneskene som har sett meg virkelig følelsesladet er Remi og mamma tror jeg. Men er det virkelig så forferdelig? Det er greit at jeg er åpen med ting, og kan prøve å forklare hvordan det føles inni meg, men stort sett er alt inni meg ganske numment og kaldt, og alt annet dypt begravd med vilje. Det er en forsvarsmekanisme, en taklingsmetode, så jeg kan komme gjennom dagen uten sammenbrudd. Er det virkelig så galt? Jeg har følelser som alle andre mennesker, jeg bare...reagerer annerledes, ved å stenge meg selv inne, i stedenfor å vise det...