The usual feeling

Nothing has changed. Jeg trives godt med å spille, jeg liker å spille sammen andre. Men pauser er alltid kleine. Alone in a crowd, even tho people are talking to me. I just never fit in, do I....

The Lost Symbol

Jeg ble ferdig med den nye boken til Dan Brown i natt. Jeg har lest så og si alle han har utgitt (or so I think), og de er alle gode bøker. Men denne var noe helt spesielt. Jeg vil ikke avsløre for mye for de som ikke har lest den, men den gav meg et nytt syn på ting. I am God. I have the power to create. And it gave me comfort. Dere burde alle lese den. ASAP!

Sånn ellers så går det bedre med mormor. Men hun kommer nok ikke hjem igjen på et par uker. Jeg skal passe hunden på onsdag dag også, så jeg er borte fra tidlig om morgenen til utpå kvelden en gang.

I kveld skal jeg på janitsjarøvelse...første på ca 4 år. Gleder meg, og er litt nervøs :P Det er lenge siden jeg har spilt klarinett, aner ikke hvordan klangen min er, og... ja >.< Men det blir morro, skal bli deilig å spille med andre igjen. Så jeg sitter bare og venter på at klokka skal bli kvart på 7 så jeg kan tusle avgårde ^^

Sånn ellers så..går det vel ok med meg personlig. Jeg er fremdeles nedfor, men jeg skal nok komme meg videre. I have the bestest of friends <3 Jeg elsker dere alle sammen! Også Remi. Han er ubeskrivelig som vanlig <3 Mannen min <3

,,,worried

Mormor opererte i dag. Det tok 7,5 timer. De fjernet urinblæra, eggstokker, livmoren, og deler av skjeden. Så hun blir nok på sykehuset en stund for å komme seg.

I'm worried.. scared.. jeg vil ha mormoren min her, alltid...

It's wednesday

Og det betyr Bleach kveld. Jeg har som vanlig sett episoden men. Tenkte å ta meg en tur ned denne gangen.

I går gikk ok. Jeg slapp visst å borre eller noe, men skal inn igjen i mai, og da kanskje vi skal trekke, eller begynne å sette skallfasetter. I'm getting a nice smile within the next few years ^^ *happy* Jeg får bare holde hardt i stolen og dope meg på angstdempende.

Skolen gikk og ok. Vi hadde visst prøve, men den var easypeasy. Burde hvertfall ha mekket en 4'er, kaaanskje en femmer. Ingen 6'er da men. Yeye. Også holdt jeg foredrag. Heldigvis var jeg allerede fin og dopet på angstdempende, så gikk ok. Også er klassen voksen, de ler ikke hvis du er nervøs :)

I morgen skal jeg til byen. Møte Christian og Håkon it seems. Fredag er vors/bursdag og konsert. Lørdag er vors/byen. Jeg kommer til å dauue, det er jeg helt sikker på. Men... jeg har lyst. Presse meg litt, se hvordan det går med det *nikke*

JEG SAVNER DEG ELINE! JEG VIL MØTE DEG SNART! DET ER ALT FOR LENGE SIDEN SIST...selv om sist var sist uke...HYL!

Angst...

Jeg vil ikke til tannlegen... Jeg vet det at jeg bare skal titte og ta bilder i dag. Men jeg vet at timen de setter opp etter det er borring eller trekking, hvertfall av ene visdomstanna mi. Og jeg gruer meg allerede. Dette er da angst nr 1 og 2.

Angst nr 3 er skolen. Jeg var syk sist uke, gikk glipp av en innlevering/fremføring. Får sikkert levert i dag men.. Jeg husker ikke om det var i dag eller neste uke vi hadde en prøve, og siden jeg ikke har fått tilgang til Fronter enda kan jeg ikke sjekke. I tillegg får jeg angst av å ta trikken til skolen, den er alltid stapp full, forsinket, også kommer jeg for sent...

Alt dette har kombinert seg til en superangst jeg ikke klarer å bli kvitt.. Jeg vil bare legge meg og sove.. Jeg har tatt angstmedisinen min, mer enn det jeg egentlig skal, men den virker ikke. Jeg har vondt i magen, hodet, og er utslitt i hele kroppen, den verker... JEG VIL IKKE! *panikk*

Too much

...noen ganger blir det for mye på en gang. Jeg er syk, noe som dropper energinivået mitt til -10. Oldefaren til Remi er på sykehus, min mormor skal inn og operere til uken, Remi er deppa, jeg er deppa... Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre mer. Bare vondt på alle sider, uansett hvor jeg snur meg...

*hoste* Auue -.-

Jeg hoster meg gal. Nå har det gått fra irriterende, kilende tørrhoste til en litt dypere en. Så jeg får vondt i mellomgulvet, hoster lenger av gangen, og blir grisesliten av hostekulene. Så vidt bittelitt feber, men det forsvinner med piller.

Det suger at jeg er syk akkurat nå. Gikk glipp av en skolekveld der jeg skulle ha fremføring av en oppgave i økologi. I tillegg ligger oldefaren til Remi på sykehuset med blødninger fra magesår, så vi skal på sykehuset i kveld for å være der så han ikke er alene hele tiden, men jeg er ikke sikker på om jeg burde pga formen, selv om jeg vet Remi trenger meg... alt jeg har lyst til er å ligge i senga med en bok og noe varmt å drikke.

I hate being ill...

Pewpew

Cat's 13.årsjubilieum i dag ^^ I'm going! Fetish ftw!

^^<3

Jeg har hatt en super dag i dag :D Eline ftw! <3<3

Etter husarbeid hjemme dro jeg til byen for å drikke te med Eline ^^ Så fant vi ut at vi skulle spise middag, så vi stakk på butikken, også ble det taco når Lars kom hjem ^^ Og film da, det må man ikke glemme! Remi kom tilogmed en tur for å låne litt klær, så han blir kjekkest i morgen <3

Hva jeg skal ha på meg er jeg ikke 100% sikker på enda, men jeg har da en god ide i det minste *nodnod*

Nightly thoughts

Jeg har vært litt i tvil om jeg skal skrive ned dette her eller ikke, ettersom personen det handler om sikkert kommer til å klikke i vinkler om hun leser det. Men, det er min blogg, mine tanker, og jeg trenger å få det ned et sted, so I don't give a shit anymore about what she thinks of it. Jeg kommer derimot ikke til å nevne navn, noe jeg synes burde være godt nok. Folk som vet hvem det dreier seg om uansett vet allerede det meste fra før, so what's the difference?

Jeg trodde vennskapet vårt var på vei til å balansere seg oppover igjen. Men jeg var bekymret for henne, så tegn på hvordan hun oppførte seg og hvilke reaksjoner det gav i forholdet hennes, både i følge henne og kjæresten hennes. Hun har alltid sagt at hun vil man skal være ærlig, og ikke gjemme ting. Så jeg valgte å ikke gjøre det. Jeg valgte å skrive hvor bekymret jeg var, hvor fornærmet og skuffet jeg var over at alt hun liksom hadde nektet for ang å ville tilbringe tid med meg/andre venner bare var en løgn likevel. Jeg valgte også å vise irritasjon, som jeg håpet ville inspirere henne og vekke henne litt til å gidde å snakke om og gjøre noe med problemene sine. Jeg har ingenting i mot at folk klager over problemene sine, så lenge de samtidig prøver å gjøre noe med det. Har man gitt opp og ikke gidder prøve lenger, da trenger man ikke sitte å klage over det. Da er alt man vil ha sympati og "stakars deg" fra andre, sånn at du kan fortsette å ikke ha det bra og ha folk som tar vare på deg pga det. Det er ikke måten man skal leve et liv på, det er trist, vondt, og frustrerende å se på, og å gi råd man VET vil virke om personen bare prøver litt, men som åpenbart ikke blir satt pris på likevel. Alt man får fordi man valgte å ikke lyve, valgte å heller si hva man følte så det kanskje kunne gjøres noe med, jobbes med, bli forstått, det var å bli blokket, slettet, fjernet.

Det gjør vondt. Ja, om dagen, så kan jeg sette alt inn i en logisk tankegang. Tvinge tankene mine over på andre ting. Fokusere på det den andre personen gjorde galt så jeg kan føle meg litt bedre. Men om natten, da kommer tankene uhemmet. Det er ingenting som kan ta dem vekk, ingenting som kan rasjonalisere dem. De torturerer meg til jeg gråter meg i søvn, eller ligger våken hele natten før jeg går rundt som en zombie dagen etter. Jeg har mareritt der jeg våkner i kaldsvette, mareritt som dreier seg om henne. Alt fra at hun ødelegger meg med vilje, til at hun ødelegger seg selv og forholdet sitt mens jeg står der hjelpeløs og ser på.

Jeg har mange ganger sagt at jeg har en "av-knapp" inni meg som jeg kan trykke på, og så ikke bry meg om mennesker mer. Og det er til en viss grad sant. Det er bare, når jeg bryr meg såppass om et menneske, så er den knappen helt ubrukelig, den virker ikke. Det er derfor jeg sa i fra om hvordan jeg så og følte ting in the first place, og det er derfor det gjør meg vondt at jeg ikke engang fikk et svar tilbake, bare ble slettet. Sure, det er sikkert det som var best for henne å gjøre, men det er faen meg ikke riktig gjort ovenfor meg eller situasjonen.

It hurts. Even though I don't want it to. I hope you're all "happy" now. So I'm just gonna lean back and watch you slowly destroy yourself, doing nothing, trying not to care. That's what you want, right?

Fetish, Mozart, og den teite badevekta

Nei, det er ikke tittelen på en teit historie jeg har funnet opp :p

Let's start with the first first: Fetish.
Cat har 13årsjubileum på lørdag, og dit skal jeg og Remi og masse andre mennesker jeg er glad i ^^ Aner ikke helt hva jeg skal ha på meg. Litt strengere krav enn vanlig. Ikke det at jeg ikke HAR noe å ha på meg, jeg bare...vet ikke hva. Remi er derimot litt lost og vet ikke helt om han kommer inn, han har bare sorte bukser, skjorter, og en vest. That's about it :s Men men, får krysse fingrene for det ^^

Now, when it comes to Mozart... *spille spille* Jeg øver masse hver dag, men frusterer meg litt over at kontrollen på volumet jeg spiller i ikke er like fintunet som den engang var.

Badevekta...har jeg utviklet et hatforhold til -.- Den viser meg en vekt den ene gangen, så går det ti minutter, også har den plutselig lagt til to kg, også hopper den ned en kg, og sånn fortsetter det. Er det så vanskelig å kunne vite hva jeg veier helt konkret? Nei, jeg drakk ikkenoe mellom, spiste ikkenoe heller, og gikk heller ikke på do. So why the hell does it do that -.- stupid stupid thing!!!!!

Yurh

For some reason, I'm blogging more now. Perhaps I need it. Guess so.

Skole i kveld. Skal møte Christian i byen, kjøpe noter, og spise først. I need that boost I think. Suger bare hardt at det regner og jeg ikke har paraply. Men men.

Jeg lurer litt på hva folk syns om meg sånn...følelsesmessig. Eller, det blir feil. Jeg lurer på om folk tror jeg har følelser. Det blir mer riktig. Det er mange jeg har snakket med som syns jeg er...kald, analytisk...at jeg ikke reagerer når jeg snakker om følsomme emner. Tilogmed psykologen. Saken er vel bare det at, jeg liker ikke vise svakhet foran mennesker. Ikke engang her i bloggen (selv om det skjer en skjelden gang). De eneste menneskene som har sett meg virkelig følelsesladet er Remi og mamma tror jeg. Men er det virkelig så forferdelig? Det er greit at jeg er åpen med ting, og kan prøve å forklare hvordan det føles inni meg, men stort sett er alt inni meg ganske numment og kaldt, og alt annet dypt begravd med vilje. Det er en forsvarsmekanisme, en taklingsmetode, så jeg kan komme gjennom dagen uten sammenbrudd. Er det virkelig så galt? Jeg har følelser som alle andre mennesker, jeg bare...reagerer annerledes, ved å stenge meg selv inne, i stedenfor å vise det...

Letting go

Jeg har tenkt lenge i dag over hva jeg snakket med Christian om tidligere i dag. Det å gi slipp på ting. Hvorfor skal det være så forbannet vanskelig? Hvorfor skal jeg måtte være obsessiv ang denne ene personen. Og hvorfor klarer jeg ikke slutte å bry meg om den andre personen? Ingen av dem er verdt tiden min, det er gjort helt klart. Jeg har kommet lenger på den første enn på den andre, selv om den første sitter hardere. Det er en god ting. Men redsel og avsky gjør at jeg ikke klarer slippe den første. Teite tanker om omsorg og tapt vennskap og drømmer om en person hun engang var holder fast den andre. Hvordan skal jeg klare å kutte disse tingene? De må kuttes, hvis ikke, drukner de meg en dag...

Vote done

Allrait! Mine to lesere har stemt! Jeg legger ikke ned bloggen. Jeg kommer vel stort sett til å bruke den som før, men prøve å variere litt innlegg her og der. Or something.

Gawd.

When will I learn? I shouldn't tell the truth when I'm trying to help people. I should lie through my teeth, all to make them happy. If not, they just block me and shut me out. How nice. Well, I'll rather go where I'm appreciated. If you can't take the truth coming to help you, you clearly just want to lie there and be unhappy, seeing as it gets you attention and "omg, poor you". Take control of your own life ffs, it's pathetic.

Jeg lurer noen ganger på om hun er grunnen til at jeg har nada lesere av bloggen min. Hrm.
Noen ganger tenker jeg på å slette denne bloggen. Den er useless. De to som leser den får jo infoen firsthand uansett.

I min mening, og i mitt syn, så er blogger til for å få skrevet ned ting, og og kunne få respons på det. Hva er det liksom min mangler? I've come to these alternatives:
1) Livet mitt er ikke intressant nok, jeg er ikke syk nok, jeg har ingenting å by på for andre mennesker som de skulle ville lese om.
2) For some reason they all hate me and don't want to read what I say
3) Bloggen min er for kjedelig i design, og jeg legger ikke inn et tonn av bilder.
4) Jeg kommenterer ikke andre blogger jeg leser (however, problemet er at jeg ikke har access mange steder, eller at jeg er for skjenert fordi jeg ikke føler jeg har noen rett til å kommentere når jeg tror de hater meg)

Så. Mine to lesere. Avstemning! Skal jeg slette dette hullet av en blogg eller ikke?