De sier at øynene er sjelens speil.

Når jeg ser inn i andres øyne kan jeg ikke si jeg ser alt som i et speil, men de gir meg et hint om hva som foregår i tankene på den andre personen. Ikke alltid, men stort sett.

Hvorfor er det sånn...at når jeg føler at jeg er død på innsiden...stirrer glassaktig i veggen, nekter å møte blikket til folk... Hvorfor er det sånn at når de endelig ser meg i øynene, så ser de ikke hva som er på innsiden? Hvordan kan de snu seg og gå, når døden stirrer ut av øynene? Hører de ikke på stemmen min at jeg lyver når jeg sier "gå"? Ser de det ikke i øynene mine at de burde bli?

Guess that's just another myth..