o.O

Nå er jeg spent på neste psyk time. Jeg fikk endelig fortalt om hvordan jeg oppfatter følelsene mine, hvor kald og nøytral jeg føler meg store deler av tiden. Så han foreslo en terapi kalt EMDR. Skal gjøre litt research nå, men sånn som han forklarte det, så er det forbundet med Rapid Eye Movement (sånn du har når du sover), og det igjen er hektet til å takle og prossesere ting som har skjedd oppe i hjernen. Han tror at nervebanene som overfører følelser (spesielt av glede og lignende) har låst seg i negative baner, så de er rett og slett blindveier som gjør at jeg bare føler meg litt nummen. Det skal forsåvidt mye til for å få meg til å bryte de banene, men denne terapien går ut på å stimulere disse øyebevegelsene i våken tilstand, samtidig som man snakker om problemer og lignende. Ergo, we're gonna try to make me feel more again. Han var nok litt i sjokk over at jeg er såppass nummen for ting. At jeg kunne forklare minutt for minutt hva som skjedde natten onkelen min døde, og ikke engang skjelve på stemmen. Så han tror det er best at vi kobler om hjernen min litt.

Vi snakket om litt andre ting og. Matfobien min. Og litt om at jeg er så flink til å skjule ting at jeg tror han hadde blitt skremt hvis han egentlig visste hva som foregikk oppe i hjernen min. Det var deilig at han ikke bare antok at jeg skrøt på meg ting, eller ville virke sykere enn det jeg er. Jeg har en tendens til å få folk til å tro at jeg lyver fordi jeg er god til å ordlegge meg og ikke har problemer med å snakke om ting. Anyways, han tok det på alvor, og vi skal snakke mer om det etterhvert og. So, progress I think.

I dag spiste jeg yoghurt til frokost. Tid for middag så snart de andre er ferdig med kjøkkenet og stekepanna. Da blir det kyllingnuggets på meg. Woo.