I've decided

Jeg skal se på hybler i Trondheim. Forhåpentligvis får jeg tittet på et par av dem når jeg skal opp til torsdag :) Gleder meg!

Jeg har forsåvidt halsbetennelse fra helvete, så pakking for å midlertidig flytte hjem har gått litt sakte. Er ikke alt jeg har fått pakket ned, og tror ikke jeg har nok bagger/kofferter/osv til å få med meg alt på en gang. Men det går sikkert bra. Jeg har da mer enn nok tid på meg. Få med det viktigste (data, klær, toalettsaker++), så kommer bøker og dingser etterhvert tenker jeg! Orker ikke stresse med det.

Nå..skal jeg lage meg ENDA en kopp te, se på Vampire Knight Guilty, og prøve å se om jeg blir trøtt nok til at kroppen min vil sove i stedenfor å hoste så jeg får magekramper.

Yuh.

Etter en flott uke i Trondheim og helg i Oslo (though ikke hjemme) har alt catchet opp med meg. Endte ettermiddagen med migreneanfall, så følge Kristian til flytoget did not happen. Våken igjen og ca smertefri nå though, så da skal jeg slappe av ut kvelden før jeg begynner å rydde og pakke i morgen!

Anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away

anxiety go away

Right, det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å dra til legen og få skrevet ut angstdempende som VIRKER. Og sovepiller som dreper marerittene mine.

Jeg har syke mareritt, og ettersom de er slightly relatert til virkeligheten for tiden har jeg angst fra helvete når jeg våkner. I mean, c'mon, it's not how it is IRL, so can my insane, illogical fears leave me the FUCK alone?

Trip

Jeg reiser opp til Trondheim igjen, kommer tilbake på fredag. Kommer sikkert til å blogge en del etterhvert som jeg er der oppe, nå har jeg ikke akkurat tid så...ja.

I'm doing ok though. Det er rart å bare være venner etter nesten 5 år som kjærester, men det går greit! I'll be strong and survive! Og, friends of mine, meld dere gjerne frivillig til å distrahere meg gjennom den første perioden jeg har som singel på superlenge, da får jeg det så bra så ;)

Jeg blogger forresten fra min nye mini-pc, and I loves it!

Finality

Da er det vel mer eller mindre offisielt over for meg og Remi. Vi er ganske enige begge to. Det kommer mer skade en godt ut av forholdet vårt for tiden.

Though..it still hurts. Badly.

Home again

Trondheim was...beyond awesome. Mer om det i den litt mer happy bloggen min senere I guess.

Utslitt etter 8,5 timer på en buss med en kar på andre siden av midtgangen som nektet å skru ned volumet på iPod'en sin, ble jeg hentet av en stresset Remi og tatt med på middag og shopping. Ofc klarte jeg med en gang å begynne å mase om ting..jeg visste ikke at han hadde fått feriepenger, og trodde da han hadde brukt masse penger på ting vi egentlig ikke har råd til. Men så feil tok jeg. Han hadde faktisk råd. So now I feel like shit.

Vi har snakket en del sammen derimot. Ting er ikke så rosenrødt, spesielt etter mormor døde. Jeg er zombie, og det er ikke lett hverken for meg eller ham, spesielt når han blir wannabe-zombie av det. Jeg tror vi skal prøve å skjerpe oss, og se hvordan det går. Går det ikke, så går det ikke. Eline nevnte at kanskje å bo fra hverandre en stund hadde vært bra...men det er mer komplisert enn jeg orker å tenke på. There is the animals, the lease contract, and the fact that I don't know if he'll manage to find another place.

Kompliserte situasjoner ftl...

Jeg elsker Remi, jeg gjør det. Men sånn vi har det nå er destruktivt. Jeg klarer ikke annet enn å klage, og Remi blir lei. Jeg skjønner det godt jeg. Jeg blir lei meg selv også. Så det får gå som det går, not like it's doomed or anything just yet.

..Jeg var litt i tvil om jeg skulle blogge om dette eller ikke. Jeg vet om X antall mennesker der ute som vil sitte og godte seg fordi jeg inrømmer at jeg og Remi sliter litt forholdsmessig. But, you know what? We've stuck out so much longer than those people. And things can still go the right way, it's not the end of the road just yet. Og om så, så er det noe som vil være best for oss begge om det kommer til saken.

And just once again: jeg elsker Remi. Og han elsker meg. That's not where the issues lie.

...Ja Christian, jeg vet, jeg forsvarer meg selv i min egen blogg igjen. I r pathetic. But then, I can't help it! So what the hell, it's what I do.

Hirr hirr hirr, det blir Trondheim på meg! Nå.. må jeg bare finne ut hva jeg skal ha på meg på fetish party som ikke viser alt flabbet mitt...

Når jeg kommer hjem blir det raw foods cleanse og masse gåturer med Eline <3 yay

Ellers så... vel.. I'll live. Skal forhåpentligvis stå litt modell for Manillusion igjen snart ^^ gleder meg!

Det er sommer, det er sol. Har blitt mye grilling og voffseturer. In some ways, it's all good. Jeg er litt nervøs though. Ett eller annet må jo gå veldig veldig galt snart. Sånn bortsett fra alt det jeg nevnte i forrige innlegg og litt til, så har jeg det egentlig ganske peachy. Fikk 5 i standpunkt i naturfag, selv om jeg ikke fikk noenting i historie. Men, jeg kan ta det som privatist, er ikke akkurat vanskelig.

...var det noe mer...

Nei, ikke som jeg kommer på i slengen. Jeg og Remi skal i bursdagsselskap for Nannas og Celin ^^ *waves goodbye*

How can one little body be filled with so much hate, paranoia, jealousy, disdain, negativity, and a huge portion of low self esteem?

Burde jeg egentlig ikke være mer fornøyd med meg selv? Hvorfor klarer jeg ikke være det? Jeg driter i hva andre syns ser bra ut på meg, hva andre vil jeg skal gå med, like, være. Jeg har en person jeg vil være, som jeg føler er meg. Men det er så mye som ødelegger, som sperrer, som river ned. Og jeg blir så sliten av det.

Ting jeg burde slutte med utvikler seg til tvangshandlinger, jeg klarer ikke slutte. Tvangstanker også. Jeg klarer ikke slutte å tenke på ting.

Mest av alt for tiden plager det meg at jeg ikke orker fotoshoots. Eller har råd til dem. Eller at jeg klarer å finne ok konsept. Og at jeg ikke orker å dille med å "søke" meg inn i forskjellige grupper/konsepter. Jeg skjønner at jeg ikke har vært så spesielt pågående med ting. For jeg liker ikke mase. Jeg vil ikke være plagsom. Men...it still irks me when others get what I want for myself. Egoistisk nok fordi jeg føler jeg enten hadde passet bedre til det, eller fortjent det mer.

Det er både skummelt og ekkelt å tenke på at, kan jeg virkelig være så selvsentrert? Jeg kjemper mot det, jeg lar ikke det styre handlingene mine, men følelsene, de kan jeg ingenting for.

Why am I so...wrong?

Irritasjonsmoment

Hvorfor skal folk igle seg innpå de nærmest meg når de ikke er ønsket mon tro? Ekkelt er det. Creepy, rett og slett. Hvorfor, når man ikke har noe til felles og så og si ikke kjenner personen lenger?

Sånn ellers så...går ting videre som de har gjort de siste par månedene. Gode dager, vonde dager. Nye venner, byturer. Og snart reiser jeg til Trondheim for å besøke gode venner og dra på Hellfire's fetish party ^^

Var det noe mer? Jeg ble plutselig helt tom i hodet nå når jeg faktisk skulle skrive..irriterende som faen.

Sånn ellers er jeg litt frustrert over at jeg ikke har fått tatt de bildene jeg har hatt lyst til i det siste. Men sånn går det når man enten er blakk, eller man har angst til å halvveis dø av. Yuhu -.-