Sometimes I don't get it..

Jeg drar ut. Jeg har en flott kveld, møter mange mennesker jeg er glad i, føler meg bra, føler meg pen. Har det utrolig bra, drar hjem, har det bra der.

Dette skjer ofte. Jeg har et ganske aktivt sosial liv. Jeg mangler ikke venner eller bekjente å finne på noe med. Men jeg føler likevel at...jeg hører ikke 100% til noe sted. Dette er ikke unormalt, jeg vet. Men..hvorfor må jeg bli så sjalu? Jeg blir sånn hver gang jeg hører om andres kvelder, eller opplevelser, eller photoshooter eller..ja, whatever. Jeg aner ikke hvorfor. Og selv mener jeg det er unormalt, jeg føler meg som et dårlig menneske pga disse følelsene, men jeg klarer ikke stoppe dem. Jeg føler meg aldri god nok, jeg oppnår aldri ting like bra som andre. Jeg har ingenting som egentlig er intressant ved meg. Ingen spesielle talenter. Det er...patetisk? Yea, that's the word. Lovely, right..

Oh, jeg kommer ikke til å lukke bloggen. Jeg kommer til å skrive det jeg har lyst til. So for those of you that's wondering about that: Jeg har en god kompis som jeg har måttet skjule at jeg har hatt kontakt med grunnet eksen hans. Noe nærmere forklaring finner jeg det ikke passende å gi, ettersom jeg da forventer at han får bråk, eller at jeg blir anklaget for å slenge dritt eller whatever om the person in question. Og jeg gidder ikke drama. Jeg har fått nok av det.

Anyways, that was about it for tonight..