Den positive delen av livet mitt.

Jeg fikk i oppgave av Christian å skrive et innlegg om hvor bra livet mitt var. Så da får jeg gjøre det da. Here goes!

First of all. Jeg har en fantastisk kjæreste som er der for meg når enn jeg trenger ham. Han er min største støtte, og jeg hadde ikke vært der jeg er i livet akkurat nå uten ham. Han gir meg styrke, kjærlighet, vennskap, og så og si alt annet jeg måtte ønske. Jeg mangler ingenting på den fronten at all. Og det gjør meg lykkeligere enn mange aner.

Jeg har også gode venner. Og mange av dem. Selin, Eline, Niklas, Lisa Marie, Truls, Ida, Christian, Marlene, Thomas...jeg kunne skrevet videre, men jeg er litt lat. Anyways, det er mange fler, og de vet selv godt hvem de er. De støtter, de trøster, de muntrer meg opp, holder meg med selskap, og lar meg være en del av livene deres. Jeg elsker dem, alle sammen. How would I ever do without you people I dunno ^^

Familie har jeg også, og forholdet oss i mellom er flott. En omsorgsfull mor, en småtufsete, søt tulling av en pappa, og en lillesøster som har blitt ganske så voksen, og derfor også en god venninne. Jeg har bestemoren min, den mest fantastiske damen på jorden, og tanta mi, som ligger på andreplass ^^ Den andre familien er litt fjernere, jeg ser dem ikke like ofte, men de er gode alle sammen!

Sånn ellers har jeg endelig fått penger av NAV, jeg er på vei til å begynne skole igjen, og livet smiler. Jeg skal til Praha om en mnds tid med gode venner, jeg har fått stasjonær pc, jeg har et blomstrende sosialliv, og et blomstrende privatliv. Jeg har bøker, jeg har garn til å hekle teppet mitt med. Jeg har en flott sommer foran meg!

Jeg er også stolt av meg selv. Jeg begynner å bli mer positiv, jeg takler ting bedre, og jeg ser ganske lyst på fremtiden, noe som er uvanlig, men bra. Jeg kommer meg, rett og slett, jeg blir sakte men sikkert friskere. Jeg klarer lettere å slå meg til ro med ting, jeg prøver så hardt jeg kan, og ser at det virker, og blir glad! Glad!

:D