Now I know at least. Jeg er den eneste som savner på den måten jeg gjør, men jeg er i det minste ikke glemt. Closure, you're welcome to arrive now.
torsdag 30. september 2010
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
skip to main |
skip to sidebar
Life as Caralina sees it. Enkelt og greit.
Blog Archive
-
▼
2010
(166)
-
▼
september
(21)
- Now I know at least. Jeg er den eneste som savner ...
- Ting var bedre i går enn jeg trodde de skulle bli....
- ...jeg vet ikke hvor jeg skal starte lenger engang...
- Jeg er så lei av å krangle med meg selv. Om alt. J...
- Jeg blir så forbanna noen ganger. Jeg tilbyr meg å...
- Sånn ellers
- Jeg lurer litt på hva som skjer med meg for tiden....
- ..Jeg har funnet en ting jeg virkelig HATER med å ...
- Hvorfor er det sånn at når jeg føler jeg ser bra u...
- Legetimen i går var..både positiv og skuffende. Po...
- First of all: Vorset hos Sam og Susann + byturen u...
- ...jeg har fremdeles ikke funnet ut hva jeg skal h...
- So. Min kjære Kristian fikk cd-rom tingen min til ...
- Great. Jeg låner med meg et par filmer jeg har len...
- Så, da har jeg endelig skaffet meg ny fastlege og ...
- Breakdown
- I hurt myself today. To see if I still feel....wai...
- Letting go
- Blood. Wants it. More. Hurt me. Punish me. Hate me.
- Kristian påpekte at bloggen min har blitt mer og m...
- Not having a good day.En guildie på Grim Batol død...
-
▼
september
(21)
0 kommentarer:
Legg inn en kommentar