This is gonna be hard.. og jeg mener vanskelig til de grader.. Slutte med all brus, drikke kosttilskudd ting, ta dyre omegapiller... begynne å spise frokost og lunsj, ikke bare middag og kvelds... Spise mer grønnsaker, frukt og nøtter.. Det høres kanskje ikke mye ut, og det er bare begynnelsen, smååå skritt, sakte fremover sa hun.. Men for meg er det masse. Håper ikke kroppen min klikker for mye.. Også er det flaut å måtte spørre mamma og pappa om penger hele tiden. Ja, det koster mye for behandlingene mine, både lege, psykolog, fysio og ernæringsterapauten.. Men så er det også medisiner, kosttilskuddene, alt sånt. Jeg er så takknemlig for at jeg har mamma og pappa *tårer i øynene* Uten dem hadde jeg garantert vært et vrak, eller kanskje død! Og Remi, min største støtte i hverdagen <3 Også godt med venner som Christian og Eline..hva skulle jeg gjort uten vennskapene deres? Jeg tror ikke livet ville vært verdt noe uten disse menneskene..
Men alt i alt...ja, jeg håper det virker... at jeg blir bedre.. Men jeg er redd, deprimert...ganske langt nede.. Support, please?
mandag 8. februar 2010
Kostholdsendringer
Lagt inn av Caralina kl. 12:36
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
2 kommentarer:
Synes også det høres ut som en stor forandring :S
Du får bare gjøre ditt beste, elskling. Går det ikke så går det ikke. Da må du kanskje ta det enda litt saktere enn det ernæringsterapauten synes er sakte ;) Det viktigste er jo at det går frammover, om det så enn går litt saktere enn de ønsker.
*stoooor opmuntringsklem*
Det går nok bra, Cara. Trust me. Og tar jeg noengang feil? ^^
Legg inn en kommentar