Bleh

Hvor ironisk skal livet være? Jeg er asosial for tiden, men likevel ensom. Jippi.

Sånn ellers tilbragte jeg natten på legevakta pga migreneanfall som ikke ga seg. Alltid morro.

Jeg skulle liksom skrive noe her. Noe langt og...something.. Men jeg er helt tom. For ord, for tanker, for følelser. Jeg håper virkelig at i morgen gjør meg litt normal igjen, jeg er lei av å konstant glippe ned i depresjonens verden nå..