Ting er tungt for tiden. Etter sammenbruddet i helgen tror jeg ikke at jeg har kommet meg helt, mørket er der alltid, rett utenfor synsfeltet mitt. Noen ganger trekker det et slør foran øynene mine, andre ganger jernplater. Jeg slipper ikke unna.

Over to the good thing. Jeg har fått en ganske brukbar psykolog ser det ut som. Så nå er det fast time hver mandag kl 2. Jeg håper det vil ha en effekt ettehvert, selv om jeg sorta har...glemt...hvordan psykologer skal ha effekt. Snakke om ting. Ja. Det er greit. Men det endrer ingenting. Så jeg håper han har planer. Taklingsmetoder han kan lære meg. NOE. For jeg orker ikke mer snart. Det gjør jeg virkelig ikke.

Breakdown

Jeg hadde tidenes sammenbrudd i går natt. Orker ikke forklare stort mer enn det. Har sittet halvkatatonisk og suicidal hele dagen i dag og...tror jeg har skremt vettet av Kristian. Men jeg hadde virkelig ikke lyst til å leve lenger. Og jeg vet fremdeles ikke om jeg har ombestemt meg. I'm down, far down..og jeg ser ikke noen stige for å få meg opp igjen.

Kristian jobber igjen i natt. Så da sitter jeg her. Har sett Two Towers extended edition, og spiller Assassin's Creed: Brotherhood for å få tiden til å gå. Jeg vil bare ha ham hjem igjen så jeg føler meg litt tryggere...

If I could, I would

Det er så mange ganger jeg har sittet og følt at jeg skulle ønske folk kunne forstå. Kjenne det på kroppen og i sinnet selv, hvordan ting er. Men det er jo ikke mulig. Så jeg prøver ofte å forklare meg, men ender opp med å høres ut som om jeg forsvarer meg i steden.

Jeg er deprimert i dag. Jeg vil ikke ut, samtidig som jeg ikke vil være inne. Egentlig vil jeg bare sove, så dagen kan gå fortest mulig over. Men jeg har ting å ta hensyn til. Jeg er ikke alene hjemme hos meg selv, jeg er hos kjæresten min. Og det kommer jeg til å være i natt og, så da er det ikke smart å sove vekk dagen og måtte ligge å glo i taket hele natten.

Jeg har fått bok i dag. Nyeste WoT boken <3 Jeg er på en måte glad for det, men ikke helt glad likevel. Det føles ikke...riktig. Jeg skulle kjøpe den selv, ikke få den. Men jeg kan jo ikke si nei heller. Jeg får skyldfølelse fordi jeg ikke klarer å være ordentlig glad for gaven. Alt er bare feil i dag, og jeg klarer ikke sette fingern på hvorfor. Det bare er sånn. Så jeg er glad Kristian dro ut, for da slipper han å se meg sånn. Samtidig som jeg er ensom og hater ham for at han dro ut. Men jeg vil ikke at ting skal bli som med Remi. Jeg vil ikke la MIN psykdom nekte ham å gjøre ting. Det er ikke han det skal gå utover.

Jeg skulle egentlig skrive et litt mer informativt, vettugt innlegg. Men feilet. Jeg klarer ikke konsentrere meg lenge nok. I dag bare føles alt galt, feil, ikke passe. Og jeg aner ikke hvordan jeg skal få det til å gå vekk, eller hvordan jeg skal få folk til å forstå. Egentlig vet jeg ikke om jeg vil at folk skal forstå, for da må de vite hvordan det kjennes, og det ønsker jeg ikke på noen...

Jeg har endelig fått bestilt meg vinterkåpe :D
http://draculaclothing.com/coats-and-jackets/bear-ears-coat-p-501.html
Håper den kommer raskt frem til kalde, kalde lille meg!

Jeg har hatt enda en fin dag. Har egentlig ikke gjort så mye, bare dillet og spilt CoD: Black Ops Multiplayer :p

Nå har Kristian dratt ut en tur. Noen venner av ham flytter, og han skulle ut og si hadet og ta en siste pils med dem. Jeg ville ikke bli med... Stå der uten mulighet til å ta meg en cider engang og gape som en fisk? Neh. Tror ikke det nei! Så jeg blir inne med mini-laptopen og CoD.

Jeg har fått låne Neverwinter Nights 2 av Steffen :D Gleder meg til å spille snart ^^

Jeg er nesten målløs. Jeg har hatt en flott dag. Filmkveld der jeg overvant angsten max ang J som var der og, med koselig "brettpuslespill-ting" (Carcassonne) og Wolfman, og awesome L&A ^^ Loves it!

Nå er jeg hjemme hos meg selv igjen. Drikker Pepsi Max, fant ut at jeg trenger virkelig koffeinet, men prøve å kutte sukkeret. Og Pepsi Max er bedre enn Cola light eller zero så...ja.

I morgen skal jeg prøve å rydde rommet mitt somehow. Jeg er ikke helt sikker på hva mer jeg skal, men det hadde vært deilig å komme meg ut igjen. Jeg får prøve å sende noen meldinger, tøffe meg opp, selv om det er vanskelig... Så, ja.

After darkness comes sunshine

Solskinn og solskinn. Jeg klarte en kveld og natt hjemme hos meg selv. Uten noe særlige problemer. Og med unntak av at jeg ikke klarte å stå opp før halv 2, så har jeg fått mye ut av dagen hittil. Hentet resept hos legen, hentet ut minipiller, gått på butikken (uten panikk), og spist lunsj. Jeg er tilbake på "omg riskaker er AMAZING", så da ble det Q Skyr Frukt Vanilje yoghurt, riskaker og iste (mm, iste) til lunsj. Vet allerede hva jeg skal ha til middag, så da er planen klar og fin for dagen! Jeg fant ut at å skrive ned HVA jeg spiser gjør meg ikke fullt så panisk. Oversikt. Det er bra. Vekten ligger på 53.2 med klær nå... så jeg satser på at det går ned somehow. I tillegg er jeg flink og gjør 10 situps for hver youtube video jeg glor på, så da sitter jeg ikke bare på rompa og gjør ingenting lenger! Go me!

I failed again. På å være hjemme that is. Den siste tiden har jeg nesten bare vært hos Kristian. For sitter jeg alene hjemme for meg selv kommer slemme tanker krypende. Men i går, så dro jeg hjem. Det er ikke bra å ALLTID være sammen, det blir bare irritabel krangling ut av det etter hvert. Så ja, jeg dro hjem. Kjøpte med meg iste. Satte meg ved dataen, så på anime. Alt gikk fint. Helt til jeg ble "sulten". Jeg var nok ikke egentlig sulten, jeg bare kjedet meg. Så jeg gikk på kjøkkenet, lagde pasta. Spiste det. Gikk på kjøkkenet igjen, fant meg noen flatbrød, spiste de. Gikk på kjøkkenet igjen, lagde mer pasta, spiste det. Så knakk jeg totalt, fant barberbladet og brukte det.

Jeg er redd for kroppen min for tiden. Jeg har aldri veid så mye som det jeg gjør nå, og jeg liker det IKKE. Det finnes ikke fasthet, hverken i lår eller mage. Og tallet...53,6. Det er tre kg mer enn til samme tid FOR EN UKE SIDEN! Jeg har ikke spist SÅ mye, har jeg? Ja, ble mye i helgen, for det var helg og jeg var hos Kristian men... 3 kg? Jeg skjønner det virkelig ikke. Det skal ikke være mulig. JA jeg har sovet mye og beveget meg lite. Men det maker ikke sense. Jeg kommer ikke på hva annet det kan være enn Remeron'en. I really don't.

Har sjekket ut treningsstudioer i Trondheim. Står mellom to steder nå, hvor begge har en overkommerlig månedspris. Så da må jeg bare orke. Jeg har problemer med å orke ting, as always. Og å ha motivasjon. For meg er ikke motivasjon "ånei, jeg har det sånn, jeg vil ikke ha det sånn, da må jeg gjøre sånn" også går jeg i gang. Neida. Jeg finner alltid negative sider ved det, og utsetter det til jeg ikke klarer mer. Eller så begynner jeg, men slutter etter en liten stund. Hvis jeg misser en treningstime bare én gang, så er det skjelden jeg kommer tilbake noen gang. Jeg vet ikke helt hvorfor. Det er teit, jeg vet.. Ja, også hater jeg å trene alene (som i uten noen jeg kjenner, gruppetimer er jeg fremdeles alene i). Men jeg håper jeg klarer denne gangen. Somehow...

Vet liksom ikke helt hva mer jeg skal skrive. Nei, jeg har det ikke så bra for tiden. Nei, jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med saken, no light in the tunnel. Og jeg er så lei, så dritt lei.