I've decided

Jeg skal se på hybler i Trondheim. Forhåpentligvis får jeg tittet på et par av dem når jeg skal opp til torsdag :) Gleder meg!

Jeg har forsåvidt halsbetennelse fra helvete, så pakking for å midlertidig flytte hjem har gått litt sakte. Er ikke alt jeg har fått pakket ned, og tror ikke jeg har nok bagger/kofferter/osv til å få med meg alt på en gang. Men det går sikkert bra. Jeg har da mer enn nok tid på meg. Få med det viktigste (data, klær, toalettsaker++), så kommer bøker og dingser etterhvert tenker jeg! Orker ikke stresse med det.

Nå..skal jeg lage meg ENDA en kopp te, se på Vampire Knight Guilty, og prøve å se om jeg blir trøtt nok til at kroppen min vil sove i stedenfor å hoste så jeg får magekramper.

Yuh.

Etter en flott uke i Trondheim og helg i Oslo (though ikke hjemme) har alt catchet opp med meg. Endte ettermiddagen med migreneanfall, så følge Kristian til flytoget did not happen. Våken igjen og ca smertefri nå though, så da skal jeg slappe av ut kvelden før jeg begynner å rydde og pakke i morgen!

Anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away, anxiety go away

anxiety go away

Right, det første jeg skal gjøre når jeg kommer hjem er å dra til legen og få skrevet ut angstdempende som VIRKER. Og sovepiller som dreper marerittene mine.

Jeg har syke mareritt, og ettersom de er slightly relatert til virkeligheten for tiden har jeg angst fra helvete når jeg våkner. I mean, c'mon, it's not how it is IRL, so can my insane, illogical fears leave me the FUCK alone?

Trip

Jeg reiser opp til Trondheim igjen, kommer tilbake på fredag. Kommer sikkert til å blogge en del etterhvert som jeg er der oppe, nå har jeg ikke akkurat tid så...ja.

I'm doing ok though. Det er rart å bare være venner etter nesten 5 år som kjærester, men det går greit! I'll be strong and survive! Og, friends of mine, meld dere gjerne frivillig til å distrahere meg gjennom den første perioden jeg har som singel på superlenge, da får jeg det så bra så ;)

Jeg blogger forresten fra min nye mini-pc, and I loves it!

Finality

Da er det vel mer eller mindre offisielt over for meg og Remi. Vi er ganske enige begge to. Det kommer mer skade en godt ut av forholdet vårt for tiden.

Though..it still hurts. Badly.

Home again

Trondheim was...beyond awesome. Mer om det i den litt mer happy bloggen min senere I guess.

Utslitt etter 8,5 timer på en buss med en kar på andre siden av midtgangen som nektet å skru ned volumet på iPod'en sin, ble jeg hentet av en stresset Remi og tatt med på middag og shopping. Ofc klarte jeg med en gang å begynne å mase om ting..jeg visste ikke at han hadde fått feriepenger, og trodde da han hadde brukt masse penger på ting vi egentlig ikke har råd til. Men så feil tok jeg. Han hadde faktisk råd. So now I feel like shit.

Vi har snakket en del sammen derimot. Ting er ikke så rosenrødt, spesielt etter mormor døde. Jeg er zombie, og det er ikke lett hverken for meg eller ham, spesielt når han blir wannabe-zombie av det. Jeg tror vi skal prøve å skjerpe oss, og se hvordan det går. Går det ikke, så går det ikke. Eline nevnte at kanskje å bo fra hverandre en stund hadde vært bra...men det er mer komplisert enn jeg orker å tenke på. There is the animals, the lease contract, and the fact that I don't know if he'll manage to find another place.

Kompliserte situasjoner ftl...

Jeg elsker Remi, jeg gjør det. Men sånn vi har det nå er destruktivt. Jeg klarer ikke annet enn å klage, og Remi blir lei. Jeg skjønner det godt jeg. Jeg blir lei meg selv også. Så det får gå som det går, not like it's doomed or anything just yet.

..Jeg var litt i tvil om jeg skulle blogge om dette eller ikke. Jeg vet om X antall mennesker der ute som vil sitte og godte seg fordi jeg inrømmer at jeg og Remi sliter litt forholdsmessig. But, you know what? We've stuck out so much longer than those people. And things can still go the right way, it's not the end of the road just yet. Og om så, så er det noe som vil være best for oss begge om det kommer til saken.

And just once again: jeg elsker Remi. Og han elsker meg. That's not where the issues lie.

...Ja Christian, jeg vet, jeg forsvarer meg selv i min egen blogg igjen. I r pathetic. But then, I can't help it! So what the hell, it's what I do.