Sliten etter koselig grilling og drikking i går <3 deilig følelse, selv om magen ikke føles helt normal enda *flire*
Other than that? Vi har dugnad denne helga. Og neste. Og jeg er furt. For jeg vil på hytta.
fredag 28. mai 2010
Lagt inn av Caralina kl. 23:22 0 kommentarer
onsdag 26. mai 2010
Manic?
Lurer på om jeg hadde en manisk episode i går. Etter prøven dro jeg til byen og møtte Christian. Jeg husker mesteparten, men ikke alt. Jeg kjøpte noe garn, noen bøker. Kaffe. Shave ice.. vi skravlet masse. Men jeg husker ikke helt hvordan jeg kom meg hjem.. weird.
I dag skal jeg.. stirre i veggen? Jeg tror vi skal passe Maiyah i kveld, blir kos.
Oh. Og finnes det noen der ute som har en kur for grønt sjalusi-monster? I need it. Badly.
It only shows up when I really trust people. Because, then the risk of betrayal is a killer. Men det grønne monsteret dreper meg sakte uansett. Jeg vil ikke ha disse følelsene, disse tankene. Men uansett hvordan jeg rasjonaliserer, så kommer de. "Jammen, hun sa sånn", "jammen, han sa det, stemte ikke det", "jammen, det var ikke det jeg ble fortalt", "hvem av oss er det de lyver til, meg eller den andre?".
FUCK!
Lagt inn av Caralina kl. 13:32 2 kommentarer
tirsdag 25. mai 2010
Yappari
I knew it. They will leave me.
Sammenbrudd i går. Maske i dag. Sminkemaske. Flink pike maske.
How long before I crack?
Lagt inn av Caralina kl. 13:19 0 kommentarer
mandag 24. mai 2010
grrs
My paranoia went right up again. I think he doesn't even care about me anymore. *leiseg*
(neinei, det gjelder ikke Remi, de som tenker det kan tenke omigjen)
Lagt inn av Caralina kl. 11:49 0 kommentarer
Tittel
Jeg er lei av å måtte ha tittel på innleggene hele tiden. I don't know what to call this, ok?
Jeg er litt lettet for tiden. Paranoia'en er på vei nedover <3 My best friends are to thank for this! I lurves you guys! <3
Jeg og Remi får oss ny hund i juni. Vi har henne nå i helgen på prøvetid :) Hun heter Maiyah, og er omplassert, så hun er veldig sky og skeptisk. Bare det å ta seg et bad og skifte klær gjør at hun blir usikker, stakar liten! Remi har veldig god kontakt med henne so far, han er hundemenneske til de grader. Jeg sliter litt mer. Jeg har fått klappe henne litt, og hun er flink når vi går på tur, men det er litt trist når hun rygger unna meg. Men men, med litt arbeid, så blir hun den mest elskbare hunden, det er jeg hundre prosent sikker på! Can't blame her for being sceptical. Hun har ikke alltid blitt behandlet så bra, og hun har flyttet mer enn jeg noen gang har gjort. Fra Italia til Spania til Sverige til Norge. Bereiste lille voffen <3
Hmm... is there anything else to mention...
No. Not that I want to tell the people I know read this that "shouldn't" be.
Lagt inn av Caralina kl. 03:31 1 kommentarer
fredag 21. mai 2010
Why oh why
Hvorfor er jeg så redd for å miste venner at jeg blir sykelig sjalu? Hvorfor? Kan noen fortelle meg det? Ja, det har skjedd før. Men...jeg stoler på vennene mine.
Kanskje det er fordi jeg føler meg så lite verdt for tiden. De burde heller bruke tiden sin på noe annet enn meg. Men, kan jeg ikke bare slå meg til ro med det da? Hvorfor skal jeg sitte her med den vonde, kvalme, tomme følelsen i magen hvergang jeg ser dem med andre, leser om at de har vært med andre, snakket med andre, fått ting av andre? Nå er det riktignok bare et par spesielle personer det gjelder, det er ikke som om de ikke får ha venner. Men.. vil jeg bare at de kanskje ikke skal være venn med akkurat de menneskene?
Mrr.. FORVIRRA!
Jaja.. tannlegetid, gimme the drugs baby!
Lagt inn av Caralina kl. 12:59 1 kommentarer
Hmm..
Jeg vurderer å skrive et innlegg her. Et litt langt et. Om hvordan jeg føler meg for tiden. Men jeg tør ikke. Mye av det toucher på ting jeg vet det bare er jeg som føler, bare er jeg som inbiller meg, ting som bare plager meg og ingen andre, fordi jeg har lagd det oppi hjernen min. Men det gjør like vondt som om det skulle vært virkelig, ikke bare mitt mentale surr. Men det er ikke bare derfor jeg ikke kan skrive. Hvis jeg lar de det gjelder vite om det, så vil det enten skape drama, ubehag, eller resultere i at jeg mister noen jeg er glad i. Og det vil jeg ikke. Jeg vil beholde alle vennene mine, ikke miste noen. Så hvorfor i huleste har jeg disse tankene da...
I don't know anymore.
Tannlegetime i morgen. Jeg tror Christian skal følge meg. Enten det, eller at Remi henter meg. Jeg kommer meg ikke hjem på egenhånd etter den lille pilla jeg får, det er helt sikkert.
*sadpanda*
Lagt inn av Caralina kl. 03:24 3 kommentarer