grrs

My paranoia went right up again. I think he doesn't even care about me anymore. *leiseg*

(neinei, det gjelder ikke Remi, de som tenker det kan tenke omigjen)

Tittel

Jeg er lei av å måtte ha tittel på innleggene hele tiden. I don't know what to call this, ok?

Jeg er litt lettet for tiden. Paranoia'en er på vei nedover <3 My best friends are to thank for this! I lurves you guys! <3

Jeg og Remi får oss ny hund i juni. Vi har henne nå i helgen på prøvetid :) Hun heter Maiyah, og er omplassert, så hun er veldig sky og skeptisk. Bare det å ta seg et bad og skifte klær gjør at hun blir usikker, stakar liten! Remi har veldig god kontakt med henne so far, han er hundemenneske til de grader. Jeg sliter litt mer. Jeg har fått klappe henne litt, og hun er flink når vi går på tur, men det er litt trist når hun rygger unna meg. Men men, med litt arbeid, så blir hun den mest elskbare hunden, det er jeg hundre prosent sikker på! Can't blame her for being sceptical. Hun har ikke alltid blitt behandlet så bra, og hun har flyttet mer enn jeg noen gang har gjort. Fra Italia til Spania til Sverige til Norge. Bereiste lille voffen <3

Hmm... is there anything else to mention...
No. Not that I want to tell the people I know read this that "shouldn't" be.

Why oh why

Hvorfor er jeg så redd for å miste venner at jeg blir sykelig sjalu? Hvorfor? Kan noen fortelle meg det? Ja, det har skjedd før. Men...jeg stoler på vennene mine.

Kanskje det er fordi jeg føler meg så lite verdt for tiden. De burde heller bruke tiden sin på noe annet enn meg. Men, kan jeg ikke bare slå meg til ro med det da? Hvorfor skal jeg sitte her med den vonde, kvalme, tomme følelsen i magen hvergang jeg ser dem med andre, leser om at de har vært med andre, snakket med andre, fått ting av andre? Nå er det riktignok bare et par spesielle personer det gjelder, det er ikke som om de ikke får ha venner. Men.. vil jeg bare at de kanskje ikke skal være venn med akkurat de menneskene?

Mrr.. FORVIRRA!

Jaja.. tannlegetid, gimme the drugs baby!

Hmm..

Jeg vurderer å skrive et innlegg her. Et litt langt et. Om hvordan jeg føler meg for tiden. Men jeg tør ikke. Mye av det toucher på ting jeg vet det bare er jeg som føler, bare er jeg som inbiller meg, ting som bare plager meg og ingen andre, fordi jeg har lagd det oppi hjernen min. Men det gjør like vondt som om det skulle vært virkelig, ikke bare mitt mentale surr. Men det er ikke bare derfor jeg ikke kan skrive. Hvis jeg lar de det gjelder vite om det, så vil det enten skape drama, ubehag, eller resultere i at jeg mister noen jeg er glad i. Og det vil jeg ikke. Jeg vil beholde alle vennene mine, ikke miste noen. Så hvorfor i huleste har jeg disse tankene da...

I don't know anymore.


Tannlegetime i morgen. Jeg tror Christian skal følge meg. Enten det, eller at Remi henter meg. Jeg kommer meg ikke hjem på egenhånd etter den lille pilla jeg får, det er helt sikkert.

*sadpanda*

Forget

the last two as well. My paranoia took over. Shush.

Nm

Forget what I said. What I wrote. I don't matter, that's obvious. You don't need me anymore...at least that's how it feels.. and it hurts..

Nm

Forget what I said. What I wrote. I don't matter, that's obvious. Leave me alone.