Sweden here we come!

Remi fikk fikset bilen sin såppass at den ikke er farlig å kjøre lenger, men den kommer ikke gjennom EU kontrollen pga rust, og det vil koste mer enn bilen er verdt å reparere. Så han får kjøre den ut mars, så må han selge den som delbil, og kjøpe seg ny :( Stakar lille Cecilie! Anyways! Pga at vi kan kjøre den så mye vi vil nå før han må selge den, så skal vi til Sverige i dag ^^ Røyk og 2 brett cola light til mamma, cola til meg. Vet ikke om jeg skal ha noe annet enda men, finner man ut av :)

Vi dro å besøkte mormor i går, og hun hadde lagd vaffler :D Yay! Det var namm ^^ Og lille dachsen er like gal som alltid *happy*

Sånn ellers skal jeg til psykologen i dag. Skal skrive ned mye av det jeg skrev i bloggen i går og gi det til ham, kanskje det hjelper? I dunno...

Æsj æsj æsj

Sånn inne i mitt eget hode suger verden akkurat nå. Først og fremst fordi jeg syns synd på og er bekymret for Remi.
First of all:
Han hadde målt BMI'en sin, og den kom høyt. So he's not just overweight, he's in the obese class. Og dette er han supertrist for. Jeg har tipset ham om at for å legge om kostholdet sitt, noe som er det viktigste for ham akkurat nå, så er han nødt til å begynne å spise litt mindre porsjoner, og etterhvert bytte ut noen av de matvanene han spiser, for ikke å snakke seg om å like ting som grønnsaker og vitaminer. Det blir ikke lett for ham, og jeg skjønner ham godt. Men han lever på fett, raske karbohydrater og sukker, og det er ikke bra :s
Second:
Bilen hans er så og si beyond saving. Han var glad han fikk meg til å sette meg i bilen til Niklas i går når vi kjørte til verkstedet, for hjulet var faktisk på vei av o.O Det er masse tull med den, men hadde det ikke vært for rusten kunne det ha blitt fikset. Med rusten, så blir det alt for dyrt. Bare å sveise bilen ville kostet 10.000 kr!!! Så reparasjonen er verdt mer det enn han kjøpte bilen for >_< Så det han lar verkstedet gjøre er å fikse det mest nødvendige av alt så bilen holder seg kjørbar en liten stund, også må han titte på ny bil i mellomtiden. Forhåpentligvis får han kvittet seg med gjelden sin så han kan ta opp et billån eller noe sånt noe. So time will show.

Jeg er også litt bekymret for meg selv. I'll give you a few reasons.
First:
Kroppen min. Jeg har sykt issues med den i det siste. Det er ikke det at jeg veier for mye (hallo, 47 kg, 18,4 i BMI), men jeg har høy fettprosent i forhold til kroppen min. Jeg har ikke trent siden tidlig høsten som var, og jeg merker det så godt. Jeg er blitt stiv i hele kroppen, og alt bare henger og slenger. Jeg vil ha en fin, STRAM kropp! Stramme lår, stram mage, litt muskler på kroppen! Jeg er lei av å være så sykt svak! Og etter mamma sa opp medlemsskapet mitt nede på Skullerud Sportsenter, hva skal jeg gjøre da? Jeg har vurdert svømming og sånn....men med de pillene jeg går på har jeg blødninger alt for ofte, og da er det out of the question å svømme. Basta. Også er det spising da. Jeg vil også legge om kosthold, kutte koffein og for mye sukker. Det kan hjelpe masse, både fysisk og psykisk. Men jeg klarer det ikke! Jeg får det ikke til! Og jeg blir så frustrert! Jeg har ikke fått til en damned shit her i livet hittil, jeg feiler på alt jeg prøver, og jeg klarer ikke endre den instillingen.Jeg føler meg skikkelig half-assed, fordi jeg ikke klarer å fullføre noenting...ikke engang å slutte å drikke cola. Om noe er patetisk, så er det det ass..
Second:
Døgnrytmen min er helt skakkjørt, og jeg klarer ikke rette den opp. Jeg har døgna flere netter for å bli trøtt til når kvelden kommer, men jeg må holde meg i konstant bevegelse. Bare jeg setter meg ned på dagen for å spise, så sovner jeg der jeg sitter, også må jeg begynne helt på nytt. Det er slitsomt!
Third:
Hodepiner. Den kroniske blir bare værre og værre. Jeg er nødt til å dra til legen og be om medisiner. Og egentlig må jeg også be om en full helsesjekk, og et par allergitester fordi jeg er så sykt tett i halsen og nesa, og har vært det i et halvt år nå. Plagsomt. Og da blir jeg griseredd, for det betyr blodprøver, og sprøyter er min absolutt største frykt bortsett fra døden.
Fourth:
Døden ja. Jeg er ganske besatt av den nå om dagen, og det suger. Jeg er livredd for å dø, eller for å skade meg, spesielt alvorlig. Så jeg kutter ned på aktiviteter jeg ellers ville ha gjort, jeg unngår situasjoner jeg ikke liker, og jeg er ganske innesluttet. Mye av grunnen til at jeg ikke sover er at jeg er redd for at sovner jeg, så dør jeg. Det er en jævlig ukomfortabel følelse.
Fifth:
Jeg står så stille! Jeg var flink pike i går og sendte mail til Akademiet for å se om de kunne sette opp en rådgivningssamtale med meg snarest. Det skal de klare, jeg må bare ringe i morgen og avtale når. Men det er skummelt. I tillegg, så vet jeg ikke hvordan jeg skal skreddersy et program for meg selv. Jeg VET jeg må bruke lenger tid pga migrene og psyk ting, men jeg liker det ikke, jeg vil bare gjøre det normalt selv om jeg vet det ikke funker. Og hva om jeg ikke klarer det? Hva om jeg ikke husker en shit? Også kommer det økonomiske inn i bildet. Greit, jeg kan få studielån sikkert men, jeg vil ikke være gjeldsslave resten av livet. Mamma sier hun hjelper med det økonomiske om jeg trenger det, betaler deler av skolen eller studielån. Hun betalte den for dette kvartalet nå. Tre tusen kroner... det er FLAUT! Jeg skal kunne betale selv! Jeg er så redd for at jeg kommer til å prøve og feile ørten utdanninger, sitter der med masse gjeld, null inntekt, og mooche på de jeg er glad i resten av livet. Dette skremmer meg såpass at tenker jeg på det tilfeldig, så kan det ødelegge resten av dagen min. DET SUGER!

Anyways. Det var mesteparten av det jeg tenker på for tiden egnentlig. Blæ.

*yawn*

Gårsdagen var kos. Men jeg skjønner meg fremdeles ikke på at jeg kjøpte meg Cookiedough Chocolatechip Icecream fra Ben&Jerrys. Spiste ikke så mye av den da hvertfall.

Anyways, kvelden syns jeg ble veldig bra jeg ^^ Koste meg masse! Og Selinpus var superheit! Og det var Remi og *hidre* Lotsa touchy feely when we got home ^^

Var oppom mamma og pappa i sta, fikk pengser til mat, og satt og pratet litt, stort sett kos det! Sånn ellers dingen jeg pallyen til Selin 54, min DK 70, og prøvde meg som tank i UK :p Hadde ikke nok hp og melee experience til siste bossen, så Remi dro fram DK'en sin. Ikke en jævla liten bit av gear til meg >_< Irriterende!

Men men, enten prestemagge eller sove nå! Nn!

WooWoo

I dag er det pusens bursdag :D Fest i kveld! Så nå må jeg se å komme meg opp, pakke baggen min, og komme meg av gårde. Men det er plutselig ikke så lett. Jeg er kjempetrøtt >_<>:<

Better

Jeg fikk snakket med Remi når han kom hjem. Han vet han var dum. Men han var trøtt, sliten, morgengretten, og tenkte ikke over hva han sa. Han hadde visst tenkt på meg hele dagen. Han hadde fått panikk da jobb-bilen hans gikk tom for disel, og han måtte vente i nesten 2 timer på NAF, fordi han hadde lyst å kjappe seg hjem til meg, gi meg en klem, si at han elsket meg, og lage middag til meg. Men han fikk jo gjort alt dette når han kom hjem i det minste.

Det er vanskelig for ham å forstå sykdommene mine til tider. Han klarer ikke relatere. Og selv om han skjønner litt i ettertid, så... jaja.. Det ordner seg. Han er fremdeles den flotteste kjæresten en jente kan ha. Så absolutt. Men..jeg turte ikke fortelle at jeg hadde kuttet meg...jeg hadde på genser, så han la ikke merke til det. Det får bare være. Jeg orker ikke se skuffelsen og sympatien i øynene hans når han får vite det.

Anyways. Vi gikk på butikken, kjøpte mat, lekte med Ozzy når vi kom inn igjen, spiste, spilte GH world tour, la oss ned under alle dynene, og så på tv. Så dagen endte godt i det minste. Nå er jeg hjemme hos mamma og pappa, psyk time i morgen. Mamma har sagt jeg får lov å kjøpe meg en bok fordi jeg er så flink å går til psyken når jeg skal, og fordi jeg skal ta en klesvask og oppvask i morgen. Lurer på hvilken bok jeg skal kjøpe!!

Jeg sliter sykt med søtsug...eller, rettere sagt, I've got the munchies. Jeg får alltid det når jeg har vært hos Remi, fordi der nede blir det bare ett måltid om dagen. Og Remi er en av de få menneskene som kan få meg til å spise nesten hva som helst jeg liker, uten tanke på kalorier, fett, og karbohydrater. I dag var det pizza. Jeg føler meg som en feit ku. Og jeg vet jeg burde spise et lite måltid nå før jeg legger meg. Men, jeg er så lei all maten jeg liker (for å være ærlig så er det jo ikke så mye, og stort sett bare karbohydrater), så jeg har liksom ikke lyst på noe samtidig som jeg har VELDIG lyst på ett eller annet. I går spiste vi kylling, ris og egg. Vi kokte litt lite ris, men det gjør ingenting. Masse protein, det er bra. Jeg sniker meg nok ut på kjøkkenet etterpå for å finne ett eller annet. Jeg vet bare ikke hva. Matfobi, kresenhet og restriksjon er ikke en god kombo. Vi er tom for agurk, og ellers har vi så og si ingenting jeg kan/vil/liker å spise *frustrert*

Hmm, dette ble litt mye diverse. Oh well, my blog, my rules.

Og takk for all støtten jeg får <3 Råd og klemmer kommer veldig godt med, jeg var flink i dag, det ble ikke mer enn de 9 stripene tidligere. Flinke meg!

Stupid stupid stupid

Armen min svir. Hjernen min fungerer ikke. HVORFOR skal jeg assosiere harmløse hendelser med vonde minner. Hvorfor trigger det helt syke reaksjoner. Hvorfor klarer jeg ikke å få Remi til å forstå at jeg trenger bare å få det ut. Hvorfor svarer han bare nedlatende, som om følelsene mine bare er plagsomme. Jeg vet han skammer seg, at det gjør ham vondt at han var den som skapte traumet jeg sliter med. Han mener ikke noe vondt med det som skjedde nå. Han fikk ikke sove, og bestemte seg for en eller annen rar grunn å se på porno. Vanligvis har jeg ikke problemer med det. Men la meg prøve å forklare, så kanskje jeg kan distrahere meg selv nok til å gidde å kaste vekk tapetkniven min før jeg gjør mere teite, dumme ting.

Jeg har ikke stort mot porno. Jeg er relativt glad i det selv. Jeg liker at vi ser på det sammen, og det kan en gang i blandt piffe opp sexlivet. Men da han da når jeg sovner velger å se på mer, så tenker jeg "huh, jeg var ikke nok nei". Det er en teit, vond følelse. I tillegg kommer traumer inn i bildet. Det er ikke kult å vite at de første 4-5 månedene av forholdet, så ventet han til jeg hadde sovnet før han satt seg på pc'en, snakket med eksen sin på msn, så på porno, ble kåt, og enten hadde cybersex med henne eller ringte henne for telefonsex. Er det da rart jeg reagerer av at jeg våkner til at han ligger å ser på porno? Beklager, men jeg syns ikke det er så rart.

Alt jeg fikk slengt i trynet når jeg prøvde å forklare hvorfor dette var vondt og vanskelig for meg, var " *sukk* skjerp deg a Trude". Jeg vet han føler seg slem fordi det er han som skapte problemet in the first place. Men han mener jeg bare skal la slipp og gå videre fordi det er lenge siden, det har ikke skjedd igjen (hvis du ser bort i fra en halv-pervers melding), og fordi vi har det bra sammen nå, jeg må ikke "ødelegge det". Jeg vet det er vondt for ham at jeg reagerer sånn. Men...jeg reagerer så skjelden. Jeg velger å ikke snakke med noen om noenting ordentlig lenger, fordi jeg har følelsen av at det er ikke viktig nok. Jeg er bare teit, og trenger bare å slutte å tenke sånn, det er så lett atte... Men det er ikke det. Det er vanskelig. Og jeg får panikk. Jeg har mest lyst til å gå på badet, spy til jeg ikke kan mer, legge meg i badekaret og gå amok på armen min. 9 ganger. 9 striper. Det er ikke nok, jeg klarer ikke roe meg ned.

Nå skal det sies at Remi sa unnskyld. Og at han virkelig mente det. Han klarer bare ikke takle ting til tider han heller, og det kommer ut som at han blir defensiv og sier teite ting han egentlig ikke mener sånn det høres ut. Men likevel...det gjør så vondt, det sårer så ubeskrivelig. Hvis jeg ikke skal kunne snakke med kjæresten min om det, og løse det...så kommer jeg ikke videre. Og han nekter. Å snakke om det er tabu. Psykologen sier jeg er nødt til å face ting for å bearbeide det. Men for å face dette trenger jeg at Remi samarbeider, og han vil ikke. Hvordan faen skal jeg klare å bli frisk fra noenting?

Jeg har gitt opp. Jeg orker ikke mer NAV, jeg har null tro på at jeg kommer til å klare utdanning eller få meg jobb. Jeg kommer aldri til å få penger fra NAV engang, og mamma kommer til å gå så lei at hun kaster meg ut. Jeg kommer til å være et fuckings vrak resten av livet mitt, og jeg er for feig til å gjøre slutt på det engang. Ikke er det vits i å spørre om hjelp heller, jeg er den eneste som kan hjelpe meg selv, og jeg klarer det ikke.

Jeg skulle ønske jeg bare kunne sovne igjen. Men det går ikke. Jeg er tett i nesa etter all grininga...og nesesprayen min har rommet til Remi "spist" opp, jeg finner den ikke.

Faen i helvete...

Worries

Jeg orker ikke skrive ned om NM akkurat nå, så det får komme senere.

Akkurat nå er jeg litt bekymret for nesa mi. Ja, du leste rett, nesa mi. Jeg er alt for glad i å bruke nesespray, det er en ting. Jeg har lest alt mulig om hyperplasi, men jeg kan ikke huske å ha sett noe om å blø. Jeg skal sjekke igjen nå på wikipedia men... Hver gang jeg snyter meg (pardon being gross), så er det alltid blodig, og det renner gjerne litt blod etterpå. Ikke sånn typisk mørkerødt blod som vanlig neseblod, og det renner aldri ut av nesa, men jeg kjenner det "inni" på neseveggene, og det er plagsomt. Nå sitter jeg her med et 50% rødt lommetørkle, og det har endelig stoppet tror jeg. Er dette vanlig? >_< Jeg vet, my bad for using the spray for more than 7 days. Men jeg bruker den bare når jeg skal sove og ikke får puste. Da er det en spray i hvert nesebor, også sovner jeg fordi jeg får luft. Jeg har noia for å sove med åpen munn, så jeg har ikke så mange andre muligheter. Saltvannsspray funker aldri, jeg blir bare tettere :s Jaja, wikitime, brb.

...

Ok...blødningene har ingenting med hyperplasi å gjøre. Men det kan komme av bruken av nesespray. Det er bare teit at det er der når jeg IKKE bruker spray (selv etter en del uker). Så om det da er en infeksjon, om jeg klør meg i nesa med lange negler når jeg sover og derfor lager sår, eller om det er overbruk av betennelsesdempende medisiner (noe jeg ikke tar mye av lenger på trass) vet jeg ikke. Tviler på at det er kreft men :p Kanskje jeg tar meg en tur til legen for å sjekke bare. Må dit og snakke om migrenemedisiner og minipiller uansett. Jeg bare liker ikke dra til legen for annet enn å snakke >_< æsj.