VILIKKE!

..jeg hater blodprøver. Jeg har så lite lyst til å gå ut døra at det gjør vondt. I tillegg har jeg glemt å kjøpe bedøvelseskrem, så jeg må gå tidligere og få kjøpt det og klistre på på veien. Jeg er heldig og har med meg Christian så jeg slipper å gå alene. Men det har en annen grunn. Har jeg ikke med meg noen, så dukker jeg enten ikke opp, eller så går jeg min vei igjen før de får tatt den, eller så får jeg panikk og tør ikke ta den at all før jeg svimer av eller noe sånt. Det hjelper å ha med seg noen. Da får flauheten over å ikke tørre ta overtaket.

Mamma lovte meg en frisørtime for at jeg skulle være flink og ta blodprøve. Men frisøren min har ikke tid på flere uker >.< Så vurderer å bestille time hos en av de andre på AModoMio i stedenfor. Jeg vet jo de er flinke alle sammen ^^ Planlegger kort og kanskje hvitt på ene siden, blått i luggen og...vel, egentlig vil jeg ha extentions og men. Spare litt penger *sukk* We'll see.. Jeg har bare veldig lyst til å gjøre noe spennende med håret mitt igjen. Samtidig som jeg er fornøyd med hvordan det er nå og :s Klarer ikke bestemme meg helt. Opinions anyone?

Gawd :p

So. For det første, så flytter jeg sannsynligvis om ikke så lenge. New residence will be Passopveien 7, Mortensrud ^^ Vet jeg har fått rommet, så da er det bare å få husleiekontrakt, gi den til NAV, la de titte på den, få godkjent at de betaler depositum og dekker husleie og noe å leve på, så flytter jeg ^^ Håper ikke det tar alt for lang tid!

Sånn ellers. Så leste jeg om kravene i rettsaken mot de to drapstiltalte nordmennene i Kongo. Jeg begynner sterkt å tro at det rett og slett er noe Kongo har funnet på for å kunne presse penger ut av Norge. Kravene er latterlige. Internasjonal domstol, here we come sier jeg bare. Og velger Kongo å gå til krig, så er det best NATO kommer å denger dem sønder og sammen *nods*
Dette var selvfølgelig bare en oppsummering av meningene mine om saken, veldig kort forklart. Hatt en laaang samtale med Christian om det. Godt å ha noen å diskutere sånt med som har peiling ^^

Test time!

Japp, helt riktig. Om ti minutter stikker jeg ut døra, drar opp til Helsfyr, og tar en mattetest. Kompetansevurdering, for å se hvilket nivå de skal plassere meg på når jeg begynner skole. Phun? Neh. Men det var litt....godt...å sitte i går å se over regler osv, og kjenne at "hey, jeg kan dette, det er bare lenge siden sist". Følelsen av å bruke hjernen på noe annet enn problemer og sykdommer og NAV hele tiden. Faen meg deilig! Begynner å huske hvorfor jeg likte å gå på skolen. Pga studeringens skyld, å lese, lære, mestre, prestere. ....Så lenge jeg ikke driter meg ut med den syke perfeksjonismen min og ødelegger alt da *shrug*

Sånn ellers har jeg sannsynligvis funnet et sted å bo nede på Mortensrud. Det er et rom i kollektivet der en gammel venninne av meg bor. Skal ned å hilse på henne og de andre som bor der i kveld kl 7, håper de syns jeg er ok! For da er det bare å gå på NAV i morgen og si "bitches, gi meg penger, jeg skal flytte!" ^^ *krysse fingrene for seg selv*

Jeg har prøvd å fikse det så det går ann å legge inn kommentarer her. Noe som skulle vært mulig fra før, men som plutselig for some reason ikke har vært det. Så da håper jeg det funker nå. Hvis ikke får dere som kjenner meg bare sende en post ett eller annet sted å si fra, så får jeg titte på det igjen >.<

Private stuff

Forholdet til meg og Remi går strålende. At least in some ways. En ting begynner å gnage litt. Vi er aldri kåte samtidig i det siste. Det bekymrer meg. Veldig. Sex er en stor del av et forhold, noe jeg er vant til...

I'm scared..Hva om han ikke finner meg tiltrekkende lenger?

Cabinfever!

Well, not really. Men på hytta skal vi, jeg, Remi og Ozzy. Blir der frem til fredag, reiser i morgen etter jeg har vært hos legen.

Some things seem very suspicious to me. And I don't like it one bit. Owell. Same shit.

Sånn ellers er jeg litt opp og ned for tiden. Humøret mitt vil ikke helt bestemme seg. Så jeg er ikke spesielt flink til å blogge heller. Føler meg litt hemmet her og der. Men men. Ingenting jeg får gjort annet enn å vente til det går over.

Bleh

Hvor ironisk skal livet være? Jeg er asosial for tiden, men likevel ensom. Jippi.

Sånn ellers tilbragte jeg natten på legevakta pga migreneanfall som ikke ga seg. Alltid morro.

Jeg skulle liksom skrive noe her. Noe langt og...something.. Men jeg er helt tom. For ord, for tanker, for følelser. Jeg håper virkelig at i morgen gjør meg litt normal igjen, jeg er lei av å konstant glippe ned i depresjonens verden nå..

Whoopdeedoo

Shamanen min er lvl 80, pewpew!

Sånn ellers har jeg vært flink og ryddet rommet mitt og vasket enda mer klær. Jeg er flink jeg! *nods*

Friday

I'm in love ^^ But then, I'm always in love!

Sånn ellers så..føler jeg meg ganske usosial i dag. Har hatt to dager hvor jeg har møtt mennesker og gjort mye, og nå er jeg sliten. Silly, huh? On top of that, I think a lot. About things I promised myself not to think about.

I'll be honest. Jeg savner henne mer enn jeg lar folk vite. Latteren hennes, det gode humøret, alt ved henne som er godt og positivt. Problemet er bare det at, vennskapet vi hadde var for nært. For tett, på et par måter. Klarer ikke helt sette ord på det. Ja, jeg ba henne alltid være ærlig, og setter pris på at hun var det. Men..når jeg da er ærlig tilbake..noe jeg har lært meg å IKKE være, fordi det kan bli for mye for henne...så er det nok en gang JEG som plutselig blir the bad guy? Jeg repeterer det viktigste for meg igjen: Jeg gav opp. Det var for slitsomt å bare sitte inne alene med vonde tanker når hun valgte kjæresten over meg, gang på gang. Til slutt fant jeg andre venner, og begynte å møte dem. Da prioriterte jeg visst andre. Den gangen hun virkelig reagerte på, skjønner jeg. Men, let me point out. Hva skulle jeg gjøre da? Lese tanker? Det er ikke noe man er innstilt på når hjernen din sier "hun prioriterte en annen over meg igjen, jeg er alene, hun ønsker ikke å være med meg, hun hater meg". At jeg da fikk det til å gå ut og ha det morsomt despite dette, det skjønner jeg nesten ikke helt. Og jeg trengte det, jeg trengte å dytte vekk de tankene, selv om det mente å dytte vekk tanker om henne for øyeblikket. Noen ganger, så trenger jeg å tenke på meg selv og min helse. Jeg er sterk, jeg kan stå i mot og gjennom mye. Men noen ganger, bare noen ganger, I need a break. Noen ganger, så trenger jeg å tenke på MEG, og hva som er sunt for meg. Jeg har snakket med psykologen om dette. Mye. Han mener at det som er best for meg er å bare fryse ned alt til det ikke føles så mye når jeg tenker over det. At jeg burde tilbringe tiden min med andre mennesker. Og at jeg ikke burde gjenoppta vennskapet i det hele tatt, for den nærheten det vennskapet hadde, det er ikke bra.

Let me explain a bit. Når jeg står nærme en person, vil jeg gjøre alt i min makt for dem. Problemet er dette: Jeg er en syk perfeksjonist, med en brist i personligheten min som gjør at jeg syns jeg selv er verdt nada. Så jeg kaster meg hodestups ut i det, til jeg bryter sammen. Og når jeg bryter sammen, så klarer jeg ikke gjøre annet enn å kutte all kontakt med omverdenen og dra meg inn i meg selv. Det er det jeg har gjort, nok en gang.

Personlig tror jeg at en gang i fremtiden, så kanskje et vennskap er mulig. Men jeg har det ikke i meg til å ta den første praten, det første skrittet. Jeg er for redd for at det jeg har klart å bygge opp mentalt skal kræsje igjen. Ikke tror jeg at man kan gå inn med samme forventninger som før heller. Ting må snakkes om, revurderes, kompromisser må inngås. Jeg er i stand til sånt. Men hver gang jeg har prøvd på det før, så har det gått galt.

Is this enough? Can you even understand? Will you try to see my side now?

-.-

I guess people think I'm a lump of ice or something. Has it ever struck you that the reason I seem cold is that I freeze things down on purpose? That I'm tired of hurting, of trying, and never being enough?

I guess not..

o.O

Psykologen har sendt meg en e-bok jeg skal lese til neste gang... Den skal visst ha vitenskapelig dokumentert effekt mot depresjon. Nonetheless, jeg er max skeptisk. Men det får vel bare være. Jeg leser den uansett, har jeg flaks, kanskje den virker.

I dag blir en travel dag. Først møte Janne kl 3, så Christian kl 4. Før det må jeg dusje og fikse meg. Det burde liksom ikke være så stress men..jeg er sliten >.< I hele kroppen. Vet ikke hvorfor.. bleh..

Sea salt soaks and lack of coke

Tragusen min blir bedre og bedre, men er fremdeles au å fjerne verk fra med q-tips etter jeg har latt den soake. Jeg er teit og ruller meg alltid over på venstre når jeg sover, så jeg ligger mye på den. Dumme kropp >.<

Sånn ellers er jeg nesten tom for colabokser. Jeg overlever sikkert, men hvor skal jeg da få koffeinen min fra? Owell.

Jeg fikk time hos psykologen i morgen. Jeg er på sånn teit stadie hvor jeg ikke helt vet hva jeg skal snakke om der. Sure, det har skjedd ting i løpet av ferien jeg sikkert kan snakke om, men jeg har begravd det nederst i hjernen, og føler ingenting når jeg tenker på eller snakker noe om det. Så hva er vitsen da? Og etter Praha så har jeg gått opp i vekt. Så det er bare bra. Da blir det liksom bare sånn "hei, du har det bra ja, jammen da setter du opp time når du føler for det", også går det mange måneder sånn som det gjorde nå før jeg bestiller time igjen. Kanskje dette ikke er noe å klage over men...jeg finner det ubehagelig kinda...klarer ikke forklare. Jeg får sånne punkter i livet hvor jeg tenker "ingenting i situasjonen min psykisk har forandret seg, hvorfor snakke om det?", også slutter jeg å sette opp psykologtimer.. TEIT!

Ikke turte jeg ringe tannlegen i dag heller. Jeg har ikke lyst å trekke tenner! Jeg har ikke lyst å sette tann på bro! Jeg har ikke lyst til å kanskje borre! *panikk*

Nighttime

*flire* Sometimes I don't see why I bother writing here. No one cares. But then, do I care if they care? Meh, not really.

Anyways, shammyen har sagt ding 75, jeg er i Zul'Drak, og gidder ikke ta Voltarus quest chainen nuh, så jeg legger meg. I morgen skal jeg være flink å ringe leger og tannlegen og psykolog og fysioterapi-stedet. Try to fix my body a bit more, yes?

Sometimes, just sometimes, I miss it..

Summertime

I dag er det fint vær ute, så jeg og Remi tar med oss Ozzy ut på hytta for å besøke mamma og pappa. Vi skal grille, Ozzy får bade og løpe rundt. Jeg satser på at det blir en bra dag ^^

Sånn ellers er det nesten litt merkelig å være hjemme o.O Føles ut som om jeg har vært borte en hel evighet. Men det er deilig å være tilbake og. Savnet Remi alt for mye *flire*

Tragus'en begynner å bli bedre igjen ^^ Yey!