Summerheat

Det er varmt ute *pese* Jeg er glad jeg har vifte ^^ Eller, jeg har ikke sånn fancy en som vifter av seg selv, jeg har en håndholdt kinesisk en. Men den er fin! Og virker!

Det er litt lenge siden jeg har skrevet her ettersom jeg lovte at det neste blogginnlegget mitt også skulle være positivt, og jeg har ikke hatt noe spesielt positivt å skrive om siden det forrige så. Men nå har jeg det!

Dagen i går var fiiin ^^ Slækkings på dagen, og middag, is og kjøretur med Remi om ettermiddagen. Og raid når jeg kom hjem der jeg fikk masse fin loot *flire*

I dag skal jeg til byen med min mor, jeg tror jeg får mat. Også skal jeg til byen, møte Christian, spise is (selv om jeg burde kutte ned på isspisingen min atm >.<) Phun!

Å, ja, illusion.no vil ha meg som modell *flire* Jeg er bare litt bekymret om de vet eksakt hva de begir seg inn på ang håret og tatoveringene mine. Og høyden min. Ble liksom litt skeptisk når fotografen sa "alt fra bukser og topper til sukkersøte kjoler". Altså, sukkersøte kjoler? Jeg kan fint se burlesque aktig ut, jeg kan fint se litt søt ut og, men SUKKERsøt? Hjelp >.< Får snakke litt med Lars og be ham si ordentlig i fra til dem hva som kommer spaserende inn den 8.juli :p

Den positive delen av livet mitt.

Jeg fikk i oppgave av Christian å skrive et innlegg om hvor bra livet mitt var. Så da får jeg gjøre det da. Here goes!

First of all. Jeg har en fantastisk kjæreste som er der for meg når enn jeg trenger ham. Han er min største støtte, og jeg hadde ikke vært der jeg er i livet akkurat nå uten ham. Han gir meg styrke, kjærlighet, vennskap, og så og si alt annet jeg måtte ønske. Jeg mangler ingenting på den fronten at all. Og det gjør meg lykkeligere enn mange aner.

Jeg har også gode venner. Og mange av dem. Selin, Eline, Niklas, Lisa Marie, Truls, Ida, Christian, Marlene, Thomas...jeg kunne skrevet videre, men jeg er litt lat. Anyways, det er mange fler, og de vet selv godt hvem de er. De støtter, de trøster, de muntrer meg opp, holder meg med selskap, og lar meg være en del av livene deres. Jeg elsker dem, alle sammen. How would I ever do without you people I dunno ^^

Familie har jeg også, og forholdet oss i mellom er flott. En omsorgsfull mor, en småtufsete, søt tulling av en pappa, og en lillesøster som har blitt ganske så voksen, og derfor også en god venninne. Jeg har bestemoren min, den mest fantastiske damen på jorden, og tanta mi, som ligger på andreplass ^^ Den andre familien er litt fjernere, jeg ser dem ikke like ofte, men de er gode alle sammen!

Sånn ellers har jeg endelig fått penger av NAV, jeg er på vei til å begynne skole igjen, og livet smiler. Jeg skal til Praha om en mnds tid med gode venner, jeg har fått stasjonær pc, jeg har et blomstrende sosialliv, og et blomstrende privatliv. Jeg har bøker, jeg har garn til å hekle teppet mitt med. Jeg har en flott sommer foran meg!

Jeg er også stolt av meg selv. Jeg begynner å bli mer positiv, jeg takler ting bedre, og jeg ser ganske lyst på fremtiden, noe som er uvanlig, men bra. Jeg kommer meg, rett og slett, jeg blir sakte men sikkert friskere. Jeg klarer lettere å slå meg til ro med ting, jeg prøver så hardt jeg kan, og ser at det virker, og blir glad! Glad!

:D

Sometimes I don't get it..

Jeg drar ut. Jeg har en flott kveld, møter mange mennesker jeg er glad i, føler meg bra, føler meg pen. Har det utrolig bra, drar hjem, har det bra der.

Dette skjer ofte. Jeg har et ganske aktivt sosial liv. Jeg mangler ikke venner eller bekjente å finne på noe med. Men jeg føler likevel at...jeg hører ikke 100% til noe sted. Dette er ikke unormalt, jeg vet. Men..hvorfor må jeg bli så sjalu? Jeg blir sånn hver gang jeg hører om andres kvelder, eller opplevelser, eller photoshooter eller..ja, whatever. Jeg aner ikke hvorfor. Og selv mener jeg det er unormalt, jeg føler meg som et dårlig menneske pga disse følelsene, men jeg klarer ikke stoppe dem. Jeg føler meg aldri god nok, jeg oppnår aldri ting like bra som andre. Jeg har ingenting som egentlig er intressant ved meg. Ingen spesielle talenter. Det er...patetisk? Yea, that's the word. Lovely, right..

Oh, jeg kommer ikke til å lukke bloggen. Jeg kommer til å skrive det jeg har lyst til. So for those of you that's wondering about that: Jeg har en god kompis som jeg har måttet skjule at jeg har hatt kontakt med grunnet eksen hans. Noe nærmere forklaring finner jeg det ikke passende å gi, ettersom jeg da forventer at han får bråk, eller at jeg blir anklaget for å slenge dritt eller whatever om the person in question. Og jeg gidder ikke drama. Jeg har fått nok av det.

Anyways, that was about it for tonight..

Bølger

Nok en gang har jeg rare humørsvingninger. Jeg er tilbake i stadiet der jeg vil GJØRE noe, VÆRE noe. Ikke yrkesmessig, for det kommer, men hobbymessig. Dvs, tegning, kreativitet, skriving, whatever. And I still don't have a niche to be in. Tenkte jeg skulle skrive mye om det nå, men jeg følte ikke for det likevel.

On other matters, jeg lurer på om jeg skal lukke bloggen eller ikke. Det er ting jeg har lyst å skrive om som jeg ikke vet om jeg kan/får lov til. Ikke at det er noe farlig, men det kan potensielt skape problemer for en god venn hvis jeg skriver ting, og det ønsker jeg ikke. Greit, det er kanskje tilogmed risky å skrive dette tilogmed men. This is my blog, I just had to. Jeg vet folk leser den, tilogmed folk som kanskje ikke burde, og jeg er lei av å ikke føle at jeg kan skrive hva jeg vil uten at det blir sett på feil.

What do you think people?

Lately

Ting går bra for tiden egentlig. Drepe alle tanker man ikke liker med Atarax, og kjøre på. Etter to helger med fullt kjør er jeg derimot utslitt, og kommer til å bare slappe av denne helgen. Movies tomorrow, raid on Friday, relax the rest.

Fikk søkt om rehabiliteringspenger i dag, tror nok jeg får det. Håper i det minste. Sånn ellers er det godt å endelig ha penger så jeg kan gjøre ting.

Other than that, the irony of life kicks in again.